Hjerte uten smerte

– Kunnskap er helse. Du har bare ett hjerte, og det må du ta vare på, sier Jørgen Gravning.

Og han vet hva han snakker om. Gravning har doktorgrad innen hjertemedisin, og er spesialist i indremedisin og kardiologi. Til daglig jobber han som overlege på hjertemedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus. Denne høsten utgir han sin første bok, Ditt fantastiske hjerte – med eller uten flimmer og smerte (Aschehoug).

– Denne boken kan hjelpe deg både hvis du er hjertefrisk, og ønsker å forbli det, og hvis du er hjertesyk. Boken gir deg mer kunnskap om hva du kan gjøre selv, og om behandlingen man eventuelt mottar. Forhåpentligvis vil den også motivere til å følge opp hjertet ditt, sier Gravning.

Ditt fantastiske hjerte går gjennom hvordan det normale hjertet fungerer, men ser også nærmere på symptomer på hjertesykdom, hjertekirurgi og hjertemedisinens utvikling. Men at det er en lærebok avviser Gravning:

– I stedet for å utelukkende henvise til kjedelig statistikk, så bruker jeg tre ulike pasienthistorier som illustrerer alle kapitlene. Leseren møter disse tre pasientene ganske tidlig og følger deres sykehistorier gjennom boken. I stedet for upersonlig statistikk for hvert nye kapittel, blir leserne heller kjent med disse pasientene.

Både pasientene og deres sykehistorier er helt ekte:

– To av dem er mine pasienter, og den tredje er den amerikanske toppolitikeren Dick Cheney, som har vært åpen om sin hjertesykdom, sier Gravning.

Setet for sjelen

– Boken illustrerer hva som kan behandles i dag, som ikke kunne behandles for 30-40 år siden, forteller Gravning.

Hjertemedisinens spede begynnelse går helt tilbake til det gamle Egypt, hvor vi finner de første nedtegnelsene av hjertet.

– Da trodde man at hjertet var setet for sjelen. Aristoteles mente også dette måtte være tilfelle, siden han observerte at pulsen steg når det var følelser involvert. Han oppdaget også at hjertet begynte å slå veldig tidlig i fosterlivet og at det var det siste som sluttet å slå før døden inntraff. I tillegg trodde man at hjertet var opphavet til kroppsvarmen.

SKRIVER OM HJERTET: Jørgen Gravning (Foto: Nora Steenberg)

Gravning forteller at dette er opphavet til tanken om hjertet som et symbolsk organ.

– Man snakker om hjertevarme, hjertesorg og hjerteskjærende. Det er i motsetning til hjernen, som ble ansett som et kaldt organ. Hvis du «har noe på hjernen», så er det bare irriterende, men hvis du virkelig skal si noe som har betydning for deg så «har du det på hjertet».

Men hjertets opphøyede status forsvant i 1628 – i hvert fall i medisinen:

– Dette var året hvor William Harvey oppdaget at hjertet var en pumpe, og en del av et lukket kretsløp. Hjertet gikk fra å være setet for sjelen til å bli redusert til en mekanisk pumpe i et kretsløp.

Forebyggende arbeid

Men fremdeles skulle det gå noen århundrer før man fikk kunnskap som fikk behandlingsmessige konsekvenser.

– Rundt 1930-tallet kom oppdagelsene på løpende bånd, som for eksempel EKG. Men det var først etter krigen, hvor man så at dødeligheten av hjerteinfarkt skjøt i været, at man begynte å ta ordentlig grep. Siden hjerteinfarkt hadde falt under krigen, tolket man dette til at det var justerbare miljøfaktorer som var grunnen. Da begynte man å forstå at røyking, kosthold og blodtrykk var viktig.

Norge har hatt mange store bidrag til hjertemedisinske framskritt etter krigen, som for eksempel Osloundersøkelsen fra 1972. Her ble det sendt ut spørreskjemaer til alle menn i Oslo mellom 40-45 år, og de som hadde økt risiko for hjerteinfarkt ble plukket ut.

– Halvparten ble tatt inn til samtale om livsstilsendring, kostholdsråd og røykeslutt to ganger i året, mens den andre gruppen fikk beskjed om å leve som normalt. Etter fem år var dødeligheten for hjerteinfarkt halvert i den gruppen som bare fikk samtale om kostholdsendring og røyeslutt.

Det forebyggende arbeidet har gått fremover, med både røykeloven og mer avanserte behandlinger. Dødeligheten ved hjerteinfarkt har faktisk falt med over 70 prosent fra 70-tallet og frem til i dag.

– Hovedgrunnen til dette skyldes forebyggende arbeid, og bare rundt en tredel skyldes bedre behandling når sykdommen først rammer.

En utfyllende samtale

– Det er over en million nordmenn som får utskrevet medisiner for hjerte- og karsykdommer hvert år. Det betyr også at det er veldig mange pårørende som er berørt av hjertesykdom, forteller Gravning.

Når hjertet svikter oppleves det naturligvis som svært opprørende, og det kan være en forvirrende situasjon for både pasienten og pårørende:

– Ofte blir pasientene flydd inn fra skiløypa med infarkt, og har fremdeles skiskoene på mens man blir behandlet. Så får de tunge smertestillende samtidig som de skal motta informasjon om hva som har skjedd, hvordan man skal gå videre og hvilke medisiner man skal ta. Noen dager senere sitter man hjemme med masse tabletter, og lurer på hva som skjedde, sier Gravning.

I tillegg til å hjelpe til med å forebygge hjertesykdom, ønsker Gravning også at boken skal fungere som en utfyllende faktor til samtalene med legen.

– Leger har ofte begrenset tid til å få pasientene til å skjønne noe man selv har brukt mange år på å forstå. Jeg tror flere kan bli mer motivert til å følge behandlingen og ta medisinene sine om de får en bedre kunnskap om hvorfor.

Doktorens pekefinger

– Jeg retter en liten pekefinger, og sier for eksempel: «Du skal ikke røyke». Men jeg legger også frem datagrunnlaget og forskningen som bakgrunn for de rådene jeg gir.

I tillegg til pekefingeren tilbyr Gravning flere gode råd for å opprettholde et friskt hjerte. For det er mye man kan gjøre selv med veldig enkle tiltak.

RETTER EN PEKEFINGER: Gravning gir råd. (Foto: Stine Friis Hals)

– Hjertet er motoren i kroppen, den pumper 100.000 ganger hvert eneste døgn, i et ganske komplekst mekanisk samspill – så må den pumpa funke. Det enkleste man kan gjøre for å ta vare på hjertet sitt er å være litt mer fysisk aktiv, ikke røyke, passe på blodtrykket sitt og vite om man har høyt kolesterol, sier Gravning, og legger til:

– Man må også tenke litt på hva man spiser. Det er som Rolv Wesenlund sa: «Det viktigste er ikke hva du spiser mellom jul og nyttår, men hva du spiser mellom nyttår og jul». Det er lov å kose seg på lørdager, men kanskje bevege seg litt gjennom uken og gå en lengere hyggetur i helgen.

Men Gravning påpeker at man ikke må bli hysterisk i forhold til eget hjerte:

– Det er litt som med frykten for terror: man skal ikke gå rundt og være redd hele tiden, men du skal være litt mer skjerpet, litt mer bevisst. Men ikke nervøs. Man skal ha et realistisk forhold til liv og død, og at sykdom kan ramme. For vi er jo alle helt avhengig av det hjertet vi har.

 

(Hovedfoto: Stine Friis Hals)

 

-- annonse --