Historisk Cappelen Damm-resultat

Nå foreligger Cappelen Damm-fasiten for fjoråret: 2021-regnskapet viser en omsetningsøkning for forlagsvirksomheten på 8 prosent – fra 1081 mill. kr i 2020 til 1165 mill. kr i fjor. Ser vi kun på forlagsvirksomheten uten bokklubb er økningen på solide 12 prosent.

Driftsresultatet for forlaget ble mer enn doblet, fra 58 mill. kr til 133 mill. kr – og driftsmarginen økte fra 5 til 11 prosent.

Mange utfordringer

Hva overrasker Cappelen Damm-toppsjef Tom Harald Jenssen mest med 2021-tallene, målt opp mot forventningene han hadde ved inngangen til fjoråret?

– Jeg er egentlig ikke så overrasket. Kimen til forbedringene ligger flere år tilbake i tid og dagens struktur bør kunne gi gode resultater også de neste årene. Men det er klart, da vi startet året med den nye, engelske virusvarianten og «fulgte opp» med stengte bokhandlere på Østlandet, da kom det en og annen negativ tanke. At vi likevel endte opp med et historisk godt resultat er i retning av en liten overraskelse.

Tom Harald Jenssen legger også til leveranseproblemer hos trykkeriene, knapphet på papir og stigende produksjonspriser som fjorårsutfordringer, i tillegg til at forlagshuset også har investert betydelige midler i oppgradering og løft på IT-siden for å forbedre sikkerhet, innsikt og datakvalitet.

På nordisk topp?

Ifølge Jenssens tall, er nå Cappelen Damm høyt på tabellen i den nordiske superligaen, kanskje aller øverst:

– Regnet etter forlagsomsetning og justert for valutakurs er Cappelen Damm nå jevnstor eller større enn Gyldendal i Danmark og Bonnier i Sverige, sier Cappelen Damm-kapteinen.

Det etter at 2021 ble et nytt toppår for alle enheter på Cappelen Damm-huset: Utdanning, Allmenn og Sentraldistribusjon.

Fagfornyelsen bidrar til å løfte fjorårstallene: Cappelen Damm Utdanning vokser med 33 prosent fra 2020 til 2021, med historisk høye resultatmarginer. 30 prosent av omsetningen kommer fra digitale produkter.

På allmennboksiden hadde forlagshuset i fjor Norges to mest solgte utgivelser, Abid Rajas Min skyld og Lucinda Rileys Den savnede søsteren, noe som bidro til ytterligere vekst for allmennbok fra rekordåret 2020. 28 prosent av omsetningen her kommer fra digitale produkter.

– Som en middels by

Over 1000 nye utgivelser utkom på Cappelen Damm i fjor. Tar vi også med sekundærutgivelser som lydbøker og ebøker, lanserte forlagshuset rundt 2500 nye utgivelser i 2021.

Cappelen Damm-sjefen trekker frem ringvirkningene alle disse utgivelsene har:

– Alle bokutgivelser starter med en idé. Til hver utgivelse er det som regel én eller flere forfattere, eller én eller flere oversettere, et utenlandsk forlag og litterære agenter. Så kommer fagkonsulenter, designere, programutviklere, korrekturleser, bildebyråer, stylister, fotografer, skuespillere, regissører, lydteknikkere – i tillegg til forlagets redaktører og avdelinger knyttet til produksjon, salg, marked og kommunikasjon. Det samlede nettverket som Cappelen Damms utgivelser skaper, tilsvarer antakelig en middels stor norsk by, sier Tom Harald Jenssen, og legger til: – Behovet for strukturert arbeid, informasjonsutveksling og integrasjon i produksjonsprosessen fra idé til ferdig bok, og på tvers av salgskanaler, er gjennomgripende. I et år med hjemmekontor har dette arbeidet vært enda mer krevende og resultatet desto mer imponerende.

Blodrøde Tanum-tall

Men heller ikke hos Cappelen Damm har alle kapitler vært like gullkantede de siste årene. En svært offensiv bokhandelsatsing, hvor man gikk høyt på banen og sikret seg dyrkjøpte markedsandeler på Gardermoen, endte til slutt i full retrett. I 2017 ble det klart at Cappelen Damms ambisjon om å ta en plass for Tanum som den urbane breddebokhandelen støttet opp av god eksponering på flyplass, ville bli for kostbar. Resultatene knyttet til Tanum i 2018 og 2019 var blodrøde. I tillegg til at Gardermoen-satsingen sved økonomisk, sved det i tillegg emosjonelt med den endelige retretten fra ærverdige Tanum Karl Johan sist høst.

– Beslutningen om å bidra positivt til konsolidering i norske bokhandel ved å selge eller avvikle Tanum, har frigjort mye kapasitet og energi for videreutvikling av forlagsvirksomheten, sier Tom Harald Jenssen.

Omsetningen opp – resultatet ned

På ebok- og strømmesiden har forlagshuset ligget helt i front. I 2013 stiftet Cappelen Damm sammen med den svenske strømmetjenesten Storytel AB det norske, felleseide selskapet Storytel. Tjenesten ble lansert høsten i 2014.

– Det er antakelig det viktigste strategiske grepet i norsk bokbransje siden etableringen av Bokklubben Nye Bøker i 1976, sier Jenssen. Parallelt igangsatte Cappelen Damm betydelige investeringer i det som i dag er bransjens klart største lydbokkatalog, og som nå omfatter mer enn 8000 innleste lydbøker.

Storytel-omsetningen øker med 17 prosent, fra 273 mill. kr i 2020 til 320 mill. kr i fjor, og tjenesten har nå over 150 000 abonnenter. Driftsresultatet går imidlertid den andre veien – fra 20 til 9 mill. kr, hvilket gir en driftsmargin i 2021 på relativ beskjedne 3 prosent. Dette forklares med at bransjens nye avtaler basert på stykkpris og minimumsbeløp per lytting skaper press på innholdskostnadene i strømmetjenestene.

– Har du et ønske om å finne frem til andre modeller her?

– Nei, vi er forleggere og er tjent med dagens modeller som muliggjør bærekraftig backlistforleggeri. Bokhandelen er i større grad blitt en kanal for eksponering av nyheter, bokøkologien trenger gode backlistkanaler – det kan strømmetjenestene bli, sier Jenssen.

Fortsatt på offensiven

– Markedsandelen deres innenfor allmennbok er nær 42 prosent. Med det nye konkurransebildet, med flere store og styrkede forlagsaktører: Blir den naturlige ambisjonen for Cappelen Damm å forsvare posisjonen, eller er det mulig eller realistisk å vinne mer land?

– Det er absolutt mulig å øke Cappelen Damms tilstedeværelse både på papir og digitalt. Vi kan alltid bli bedre og det er jeg sikker på at vi blir. Det er positivt med nye konkurrenter og vi må huske at våre 41,6 prosent fra 2020 er blant Forleggerforeningens medlemmer. Kanskje bør vi ha som mål å opprettholde posisjonen selv om Bonnier blir en del av Bransjestatistikken? Så skjønner jeg at vi har mye å forsvare, men vi skal definitivt ikke bare «legge oss i forsvar».

– På kanten av noe stort

På andre arenaer trekker han frem at man fra 2016 besluttet omfattende og ambisiøse investeringer i lisensbaserte, digitale læringssystemer for grunn- og videregående utdanning, generell digitalisering i hele utdanningsområdet og etablering av plattformen NOASP for forskningspublisering med åpen tilgang. Forlagshuset har også store forventinger til at en sterk satsing på digitale lærebøker for høyere utdanning gjennom Allvit, som Cappelen Damm nå eier sammen med Aschehoug, vil bli viktig for de norskspråklige akademiske utgivelsene i tiden framover.

– Hvor ligger først og fremst vekstmulighetene for Cappelen Damm i 2022?

– Det ligger store muligheter i undervisningsmarkedene – det bli ekstra spennende å følge utviklingen i profesjonsmarkedene i årene som kommer. Vår storsatsning VAR Healthcare, står på kanten av noe stort i de tyskspråklige landene. Men også innen allmenn har vi et potensial. Enda bedre rettighetsutnyttelse og mange spennende, nye forfattere vil skape ytterligere vekst.