Her er påskens beste krim-tips

Enten det blir en påske i solveggen på hytta eller hjemme, eller med familie eller uten de du gjerne skulle hatt rundt deg: Det meste blir noen knepp bedre med en god bok i påsken. Her er ti av kritikernes krim- og spenning-favoritter så langt i år.

Liz Moore: Lang lysende elv (Aschehoug. Oversatt av Knut Ofstad)

En av årets store krim- og spenning-favoritter så langt. Liz Moore sin fjerde roman tok USA med storm da den utkom i januar 2020 – blant andre valgte Obama den som en av sine favorittbøker fra fjoråret. Boken er hittil solgt til 19 land, og kommer på norsk denne våren.

Thrilleren sentrerer rundt temaer som rus og prostitusjon, og The Times hyllet den som både «en drivende god thriller og en gripende familiesaga!»

I Norge har både VG og Dagbladet gitt den terningkast 6. VGs Elin Brend Bjørhei skrev at det er «… en bok som kryper under huden og blir værende der lenge.» Mens Cathrine Krøger i Dagbladet skrev: «Lang lysende elv er riktignok en seriemorderthriller med en overraskende vri mot slutten, men boka er like mye en sjeldent inntrengende skildring av fattigdommens og håpløshetens USA.»

Sam Lloyd: Minneskogen (Cappelen Damm. Oversatt av Egil Halmøy)

«Sam Lloyd holder deg i spenning helt til et voldsomt klimaks på de siste sidene av den psykologiske thrilleren Minneskogen», skriver BOK365s anmelder Leif Gjerstad og gir boken en femmer. Enda rausere er Dagbladets Cathrine Krøger, som triller terningen til en sekser, med følgende attest: «Minneskogen er den mest elegante grøsseren denne anmelderen har lest på lenge»

Sam Lloyd er et helt nytt bekjentskap på den internasjonale himmelen. Minneskogen er britens krimdebut, men måten boka er skrudd sammen på tyder at han er vel bevandret i den suggestive historiefortellingens kunst. For det er på dette området Minneskogen utmerker seg mest, gjennom en historie som ligger og ulmer, uroer og truer lenge før den slår ut i full brann.

I Minneskogen opplever alenemoren Lena Mirzoyan alle foreldres mareritt. På en sjakkturnering i Bournemouth med sin 13-årige datter Elissa forsvinner jenta sporløst under en liten pause. Alarmen går. Et vitne har sett ei jente bli dratt inn i en gammel, sliten varebil, og det blir raskt klart at vi står overfor en bortføringssak. Elissa er kidnappet.

Grethe Bøe: Mayday (Cappelen Damm)

Grethe Bøe står bak en av Cappelen Damms store krimsatsinger denne våren. Bøe er til vanlig filmskaper. Denne våren introduserer hun en ny helt i det norske krimlandskapet, F-16-flyveren Ylva Nordahl. Hun og med-pilot John Evans blir skutt ned i et sammenstøt med russiske fly. Dette utløser en storpolitisk krise. For å forhindre en større konflikt, må Nordahl og Evans krysse Sibirs tundra til fots – med fienden i hælene.

Boken er allerede blitt tatt varmt imot av norske anmeldere. Cathrine Krøger i Dagbladet kalte boken en «norsk krimsensasjon», mens Tor Hammerø i Nettavisen skriver at «det er den beste krimdebuten jeg har lest – noensinne.» BOK365s anmelder Atle Nielsen beskrev Grethe Bøes heltinne som «Salander på speed».

Richard Osman: Torsdagsmordklubben (GursliBerg. Oversatt av Kari Engen)

I Storbritannia er Richard Osman en stor TV-personlighet, og også mange norske BBC-seere kjenner ham som «my pointless friend Richard». I fjor sto han for tidenes bokdebut i Storbritannia: Torsdagsmordklubben, første bok i en krimserie på fire planlagte bøker, ble utgitt i september – og allerede før jul var den rukket å bli fjorårets mest solgte bok, og Osman var blitt tidenes mestselgende debutant. Boken har hittil solgt 1,2 millioner bøker i Storbritannia, og er med det historiens tredje-bestselgende, innbundne roman, bare slått av én Dan Brown-bok (The Lost Symbol) og én Harry Potter-bok (Dødstalismanene). Rettighetene er solgt til 39 land, og Steven Spielberg har sikret seg filmrettighetene.

Handlingen utspiller seg på et aldershjem i Kent, hvor fire eldre hobby-detektiver møtes hver torsdag for å diskutere uløste mordsaker. Men når det skjer et mord i landsbyen, inngår klubben i et samarbeid med det lokale politiet.

Engelske anmeldere klappet fornøyd i hendene. The Mirror kalte boken «En fantastisk detektivroman», mens Daily Mirror skrev: «Vittig, varm og klok med uimotståelige karakterer – dette er en av årets herligste bokutgivelser.» Her til lands har anmeldelsene vært mer midt på treet. Men som Ingvar Ambjørnsen skrev i VG: «For all del – noen timers opphold på Coopers Chase, sammen med Elisabeth og vennene hennes, er bedre enn mye annet for tiden.»

Katrine Engberg: Vådeskudd (Strawberry. Oversatt av Monica Carlsen)

Katrine Engberg er Danmarks krimdronning. Dette er den fjerde boken med etterforskerne Jeppe Kørner og Anette Werner – og ikke minst Esther de Laurenti, en nysgjerrig og handlekraftig pensjonist.

Anslaget: Kirsebærtrærne blomstrer den dagen Oscar forsvinner. Han tilhører den velstående og fargerike Dreyer Hoff-familien og det eneste sporet som fins etter tenåringen er et gåtefullt brev som ingen riktig kan forstå meningen med. To dager senere dukker liket av en ung mann opp i grabben på en av løftekranene på Amagerforbrenningen, Københavns nye og ultramoderne forbrenningsanlegg. Er det Oscar som har havnet der?

«Fine persontegninger og gode miljøskildringer løfter denne danske krimmen opp fra den store grå massen. Katrine Engberg er kort sagt noe av det beste jeg har lest av dansk krim på en god stund.», skrev Sindre Hovdenakk og trillet VG-terningen til en femmer.

Bernard Minier: Konfirmanten (Aschehoug. Oversatt av Eve-Marie Lund)

Bernard Minier er klar med ny bok om politimannen Martin Servaz. Denne gangen reiser vi tilbake i tid. I 1993 ble to søstre på 21 år funnet drept, ikledd konfirmasjonskjortler. Dette er Martin Servaz’ første etterforskning, og han fatter interesse for en krimforfatter søstrene elsket – hvis mest berømte bok het Konfirmanten. I 2018 blir kona til krimforfatteren drept, også ikledd konfirmantkjortel. Tjuefem år etter dobbeltdrapet blir Martin Servaz koplet inn i etterforskningen.

Cathrine Krøger har trillet terningkast fem for boken i Dagbladet, og skriver: «Miniers fremste styrke ligger i å mane fram skrekkaktige scener gjennom en mørk og dyster gotisk uhygge. Stilistisk er Miniers krimromaner både elegante og preget av et eksistensielt alvor.»

Max Manus: Rottejegeren (Kagge)

25 år etter hans død, er motstandsmannen Max Manus nok en gang aktuell, nå med det ukjente manuset til en krimbok, Rottejegeren (Kagge).

Boken ble opprinnelig skrevet i 1948, og Manus forsøkte aldri å få den utgitt. I følge Aftenpostens Ingunn Økland «gjorde han rett i dette». Blant de kritiske røstene befinner også Morgenbladet seg, som påpeker: «Romanen Rottejegeren forvandler krigstraumenes bunnløse dyp til den mest intetsigende overflate. Utgitt som krim mister den også all historisk verdi.»

Andre anmeldere deler ikke Ingunn Øklands skepsis, og har applaudert boken. Dagbladets Cathrine Krøger triller femmerterning, og forsvarer den med at innholdet er kontroversielt: «Det i seg selv er en litterær bragd, og av den grunn fortjener denne riktignok nokså ujevne boka terningkast fem.» Men hun bemerker også at boken er «ingen stor roman, verken teknisk eller språklig».

VG triller også femmer på terningen, og anmelder Elin Brend Bjørhei skriver: «Rottejegeren er en klok og tankevekkende beretning, fortalt av en mann som hadde sett unge mennesker dø for en frihet som kan fortone seg så lik og samtidig så forferdelig forskjellig.» NRKs Ola Hegdal står med én fot i begge leire: «Å kalle det en nødvendig utgivelse er en overdrivelse. Som et historisk dokument om tenkemåten i landet, i kretsen av motstandsmenn og, ikke minst, i hodet til Max Manus, synes jeg likevel den er høyst interessant.»

Romy Hausmann: Elskede barn (Cappelen Damm. Oversatt av Rune R. Moen)

Tyske Romy Hausmanns debutkrim er en av Cappelen Damms store satsinger denne våren. I boken blir en kvinne og en liten jente lagt inn på sykehus etter en bilulykke. Den lille jenta forteller at moren heter Lena og at de har flyktet fra en hytte i skogen, en hytte med tildekkede vinduer. En mann hun kaller far har holdt dem fanget der i lang tid. Men marerittet er ikke over, det har akkurat begynt.

Hausmann har allerede opplevd braksuksess med den psykologiske thrilleren i Tyskland, hvor boken tilbragte hele 45 uker på bestselgerlista i 2019. Bokrettighetene er hittil solgt til 19 land. Også i Norge vekker Elskede barn begeistring hos anmelderne: «Endelig en krimbestselger som innfrir forventningene!», skriver Cathrine Krøger i Dagbladet, og gir boken terningkast 5. Samme antall øyne på terningen gir Elin Brend Bjørhei i VG, og kaller boken «en intenst spennende thriller».

Kristine Getz: Poppy (Aschehoug)

Det er en usympatisk verden Getz låser opp døra til, når hun tar oss med hjem til det unge ekteparet Jens og Lotte Wiik. Jens, med en heller mislykket karriere som tennisspiller bak seg, og Lotte med en mørk fortid som hun mørker som best hun kan, og det går greit så lenge mammabloggen Flotte Lotte går så bra som den gjør. Hun har 500.000 følgere som fores med bilder og fortellinger fra familielivet på Tjuvholmen, med deres lille toårige datter Poppy som juvel. Flotte Lotte-fansen har i detalj kunnet følge Poppys liv på sosiale medier, helt fra hun lå i mammas mage, via en dramatisk fortidligfødsel, til livet som et vakkert lite sjarmtroll. Fansen kan ikke få nok av henne, og Jens og Lotte kan ikke få nok sponsorpenger i sin ekstatiske jakt på penger og kjendisstatus. Ikke en gang en anonym trussel fra en stalker kan stoppe dem. The show must go on. Men, så: Bare fire timer etter at Poppy er kommet til overnattingsbesøk hos besteforeldrene forsvinner hun sporløst.

«Både plott, spenning og karakterbeskrivelse holder høy standard. Dernest makter boka å sette fingeren på den kommersielle bloggingen generelt og mammabloggerne spesielt – som samfunnsproblem», mente NRKs Leif Ekle. «Getz skriver effektivt og viser gode evner til å bygge et plott som helt til siste slutt byr på stadig nye overraskelser, om enn noen av dem virker mer fikse enn troverdige», mente BOK365-anmelder Leif Gjerstad. VGs Oda Faremo Lindholm var også noe reservert, men overveiende positiv: «Noen av partiene er vel omstendelige å komme seg gjennom, men Poppy er like fullt en engasjerende krim.»

Ben Macintyre: Agent Sonya (Kagge. Oversatt av Kjersti Velsand)

Jo, vi «jukser» litt med bok nummer ti – som egentlig ikke er en spenningsroman. Forfatteren av bestselgeren Spion og forræder er tilbake med en ny spionthriller fra virkeligheten. I Agent Sonya er det Ursula Kuczynski som står i sentrum. Under annen verdenskrig levde hun et tilsynelatende anonymt husmorliv i England, men i virkeligheten var hun russisk spion. Med kodenavnet Sonya gjør hun en formidabel jobb, og blir forfremmet til oberst. Men den britiske sikkerhetstjenesten MI5 begynner å sirkle henne inn, og snart brenner det under husmorens føtter.

Boken ble av The Times utropt til Macintyres «beste hittil», og også i Norge har boken høstet god kritikk. Ørjan Greiff Johnsen i Adresseavisen trillet terningkast seks, og skrev: «Det er bare å gi seg ende over, har man snev av interesse for storpolitisk maktspill og menneskene som er en del av dette, er denne boka noe nær tvangslesning.» Dagbladets Arne Dvergsdal trillet terningkast fem, og skrev: «Macintyre manøvrerer et sted i farvannet mellom forfatteren John le Carré og historikeren Terje Tvedt. Resultatet er en thriller der klisjeen om at virkeligheten overgår fantasien, faller på plass med et smell.»