Suggestiv psykothriller

KAN GREPENE: Sam Lloyd (foto: Random House UK)

ANMELDT: Du vet noe har skjedd og du frykter noe mer skal skje. Men hva og hvordan er mer usikkert, og Sam Lloyd holder deg i spenning helt til et voldsomt klimaks på de siste sidene av den psykologiske thrilleren Minneskogen.

Sam Lloyd er et helt nytt bekjentskap på den internasjonale himmelen. Minneskogen er britens krimdebut, men måten boka er skrudd sammen på tyder at han er vel bevandret i den suggestive historiefortellingens kunst. For det er på dette området Minneskogen uthever seg mest, gjennom en historie som ligger og ulmer, uroer og truer lenge før den slår ut i full brann. Dramaturgien bygger på antydningens kunst der nokså lavmælte enkeltmeldinger fra skrudde sinn tegner et bilde av en varslet – og kanskje også uunngåelig? – katastrofe.

Hans og Grete

Alenemora Lena Mirzoyan opplever alle foreldres mareritt. På en sjakkturnering i Bournemouth med sin 13-årige datter Elissa forsvinner jenta sporløst under en liten pause. Alarmen går. Et vitne har sett ei jente bli dratt inn i en gammel, sliten varebil, og det blir raskt klart at vi står overfor en bortføringssak. Elissa er kidnappet.


Sam Lloyd:
Minneskogen

Psykologisk thriller
Cappelen Damm
349 sider
Oversatt av Egil Halmøy

Men det er også alt politiet vet. Sporene slutter på parkeringsplassen utenfor hotellet hvor sjakkturneringen ble holdt, og mulige mistenkte blir fort sjekket ut av saken. Det som imidlertid uroer kriminaloverbetjent Mairéad MacCullagh er at kidnappingen kan minne om en liknende forsvinningssak året før. Og jenta som da ble bortført er aldri kommet til rette.

Da mysteriet er etablert for leseren, tar forfatteren oss med til en skog i nærheten av Salisbury i Sør-England. Det er dit kidnapperne har ført Elissa, og det er der, i et rom under bakken som hun er holdt fanget og fastlenket.

Det er også der vi blir kjent med 12-årige Elijah, en merkelig gutt som har bodd ved skogen han kaller Minneskogen så lenge han kan huske. Han finner Elissa og besøker henne i skjul. Men selv om han bedyrer sitt vennskap med henne, vegrer han seg for å hjelpe henne. Han vil ikke miste sin nye venninne, hun er den eneste han har. Han vil heller at Elijah og Elissa skal være som eventyrets Hans og Grete.

Grufulle hendelser

Lloyd lar fortellingen få sin framdrift ved å alternere mellom Elijah, Elissa og Mairéad som fortellerstemmer. Slik får vi følge politiets etterforskning og føle moras fortvilelse på nært hold, og slik får vi ta del av den forvirrede guttens skrudde tankeverden og det unge sjakktalentets strategiske forsøk på å kartlegge situasjonen og sine eventuelle muligheter.

Og for hver runde som går rykker vi litt nærmere mysteriets kjerne. For selv om politiet sliter med etterforskningen, faller noen puslebiter gradvis på plass. Problemet er bare at det er et møysommelig arbeid som tar tid, og er det noe de frykter de ikke har så er det nettopp tid.

At frykten er velbegrunnet viser også skildringene av og med Elijah og Elissa. Konturene av grufulle hendelser i fortida tegnes vagt opp, og både vi og den usedvanlig skarpe jenta innser at en liknende skjebne for henne rykker alt nærmere. Det markerer også de jevnlige besøkene Elissa får av kidnapperen, eller «Udyret» som hun konsekvent tenker på ham som. For selv om han aldri utøver grov vold eller på andre måter forgriper seg mot Elissa, er han likevel hard som en negl. Hans uforsonlige kulde får Elissa til å innse at det ikke bor noe håp i ham.

Med enkle strøk

Hele veien holder Sam Lloyd seg strengt til antydningens kunst. Vi skjønner at fortida vokter over noe grufullt, men detaljene forblir skjult og vi slipper å konfronteres med den fysiske volden. Han bruker heller det kompliserte forholdet mellom de to unge hovedpersonene til å bygge psyko-spenning og gradvis, men sikkert, øke intensiteten fram mot bokas eksplosive slutt.

Lloyds språk er nokså enkelt og rett fram og åpenbart underordnet historiens framdrift. Men samtidig klarer han med enkle strøk å tegne detaljrike bilder både av omgivelsene og menneskene. Og sentralt her står maktspillet mellom kidnapper og den kidnappede. Som et sjakkspill hvor offeret nøye må studere hvert trekk for å unngå å gjøre sin egen situasjon enda verre. Og der det bittelille håpet hele tida ligger i at kidnapperen eller Elijah skal gjøre et mislykket trekk som kan øke offerets odds til å overleve.

I denne skildringen av kampen for å overleve blir vi også godt kjent med Elijah og Elissa. Kanskje har de også mer til felles enn hva som syntes ved første øyekast? Men skulle det være tilfelle, tillater maktspillet uansett ikke at begge går seirende ut. Remi er ikke mulig, og i bakgrunnen opererer de mørke kreftene som bruker Elijah og Elissa som brikker i sitt like brutale som nådeløse spill.

LEIF GJERSTAD

 

265 Delinger