ANMELDT: Penger er status og noen gjør alt som står i deres makt for å klatre på rangstigen. Men for de som faller kan fallet bli brutalt.
I sin debutroman setter Kristine Getz søkelyset på den usunne narsissismen som sosiale medier kan dyrke, og der selv små barn brukes skånselsløst i de voksnes higen etter klikk og sponsorpenger. Ingenting er så privat at det ikke kan deles, så lenge Mammon lokker med belønning.
Men selv statusleiligheter med panoramavinduer ytterst på Tjuvholmen i Oslo er ikke alltid nok. Det går fortsatt et skille mellom «nye» og «gamle» penger, der mammablogger og forsider på Se og Hør forsimpler verdien av pengene og i status aldri kan måle seg med mer diskret oppbygde formuer gjemt bak høye hekker og plassert i skjulte skatteparadis.
Stadig nye instabilder
Det er denne like usympatiske som ufyselige verden Getz låser opp døra til, når hun tar oss med hjem til det unge ekteparet Jens og Lotte Wiik. Jens med en heller mislykket karriere som tennisspiller bak seg og Lotte med en mørk fortid som hun mørker best hun kan. Og det går greit så lenge mammabloggen Flotte Lotte går så bra som den gjør.
Kristine Getz:
Poppy
Aschehoug
351 sider sider
Paret har nærmere 500.000 følgere som fores med bilder og fortellinger fra familielivet på Tjuvholmen, med deres lille toårige datter Poppy som juvel. Flotte Lotte-fansen har i detalj kunnet følge Poppys liv på sosiale medier, helt fra hun lå inne i mammas mage via en dramatisk fortidligfødsel til livet som et vakkert lite sjarmtroll. Fansen kan ikke få nok av henne, og Jens og Lotte kan ikke få nok sponsorpenger i sin ekstatiske jakt på penger og kjendisstatus.
Ikke en gang en anonym trussel fra en stalker kan stoppe dem. The show must go on. Riktignok blir Lotte skremt, og vi fornemmer at det har noe å gjøre med den fortiden hun prøver å holde skjult. Det er noe hun frykter. Men Jens verken lytter eller lar seg stoppe, og poster stadig nye instabilder fra familieidyllen på Tjuvholmen.
Helt inntil han tar med Lotte på en eksklusiv bursdagsfeiring på et spahotell, mens Poppy overnatter hos hans pengestinne og borgerlig snobbete foreldre på Bygdøy. Men før Jens og Lotte kjører til spa-hotellet i sin prangende Lexus SUV tar og publiserer de selvsagt et bilde av datteren med hashtaggen #overnatting foran besteforeldrenes hus.
Hver time teller
Men det blir ingen overnatting på Bygdøy for Poppy. Bare fire timer etter at hun er kommet til besteforeldrene forsvinner hun sporløst. Med så mange følgere og fans skaper det enorm oppmerksomhet og engasjement, samtidig som politiet blir koblet inn.
Politietterforskerne Emer Murphy (som egentlig er sykemeldt og strengt tatt skulle ha vært nektet å jobbe?) og Mons Tidemand blir satt på jobben, vel vitende om at i slike forsvinningssaker teller hver time. Men det er også alt de vet, mens de famler etter både motiv og spor. Handler bortføringen om penger, eller om eksponeringen av barn i sosiale medier? Er det noen som vil gi paret en «lærepenge» eller kan det være en forvirret Poppy-fan som er blitt så «kjent med Poppy» at han eller hun føler et slags eierskap til den lille jenta? Eller er nøkkelen til bortføringen å finne i Lottes ukjente fortid?
Les også: Blir tysk storsatsing
Mens Murphy og Tidemand nøster i flokene følger vi både etterforsking og livet til de impliserte i Wiik-familien og deres omgivelser på nært hold. Teoriene og mulighetene surrer i lufta, samtidig som de korte kapitlene blir supplert med to tråder på sosiale medier.
På den ene kan vi ta del av Flotte Lotte-følgeres bekymrede spørsmål og kommentarer knyttet til selve kidnappingen, foruten refleksjoner rundt livet på sosiale medier. Tonen her er hovedsakelig sympatisk og koselig, i skarp kontrast til den deltakerne på et pedofili-forum på det mørke nettet holder. For også der har mange fulgt Flotte Lotte og hendingene rundt Poppy nøye, noen med større interesse enn andre.
Mer fikst enn troverdig?
Getz skriver effektivt og viser gode evner til å bygge et plott som helt til siste slutt byr på stadig nye overraskelser, om enn noen av dem virker mer fikse enn troverdige. Kanskje har fokuset på plotbygging, overraskelsesmomenter og alle tekniske detaljer rundt livet på sosiale medier stått litt i veien for Getz mulighet til å utvikle karakterene?
For spesielt i første del av boka, når Getz skal presentere oss for sine karakterer, oppleves de som overtydelige på grensen til karikaturer. Det er ikke måte på hvor pengefikserte og overflatiske Lotte og framfor alt Jens er, og det er ikke måte på hvor kvalmende vellykkede hans foreldre og deres omgangskrets er. Men selv om dette er med på å etablere premissene for den videre handlingen i boka, kunne Getz med fordel ha tegnet sine karakterer litt mer sammensatt og med litt mindre skrikende farger. Ved å velge en mer dempet palett ville skygger og dybde trådt klarere fram og gitt mer substans til en ellers interessant og høyaktuell problemstilling om hva livet på sosiale medier kan gjøre med oss.
LEIF GJERSTAD
