- Hvis jeg kan få barn til å like å lese, da har jeg verdens viktigste og fineste jobb, sier Eldrid Johansen.
–Å få høre at min bok hjalp et barn inn i litteraturens verden, eller at mine bøker hjalp barnet å knekke lesekoden, er helt fantastisk, sier Eldrid Johansen.
Hun er blitt en av våre fremste forfattere av lettlestlitteratur, og veldig opptatt av denne genren. Denne høsten er hun bokaktuell på Ena Forlag med Scenegrøss.
Du kan møte Eldrid Johansen og høre mer om boken på barnebokfestivalen i dag i Hamsunsalen på Gyldendal-huset kl. 12.00.
–Må tas på alvor
–Jeg ønsker å kjempe for å bedre lettlestgenrens halvdårlige rykte. Lettlest trenger ikke, og skal ikke, være lettvint! Det er, etter min mening, en ekstremt viktig genre – selve inngangen til leseglede, lesemestring og dermed til all annen litteratur. Dermed må det tas på alvor og utføres skikkelig. Den som tror det er enkelt å skrive lettlest: Prøv selv!
–Hva er hemmeligheten bak en god lettlest-bok?
–En kort, komprimert, gjennomtenkt historie fortalt med få, relativt enkle ord. Historien må selvfølgelig, som i all annen litteratur, være spennende, koselig, fengende eller skummel! Rent praktisk betyr det ofte punktum. Luft på siden. Få fremmedord. Korte, helst ikke sammensatte ord – og uten for mange konsonanter etter hverandre. Lange beskrivelser utgår.
Den gode historien
Eldrid Johansen mener det er behov for mer god lettlestlitteratur for de yngste:
–På skole- og bibliotekbesøk får jeg daglig høre: «Slike bøker trenger vi! Det er disse ungene sluker, disse som har lange ventelister og når kommer det mer fra meg?»
–Hvordan tenker og jobber du med dine egne bøker?
–Utgangspunktet er alltid den gode historien. Jeg må ha en genial idé som jeg tenker fenger meg, og dermed kommer til å fenge ungene. Jeg prøver alltid å sette meg inn i barnas ståsted. Sånn sett tror jeg nok det hjelper at vi har fire unger mellom 2 og 17 år, og at jeg veldig ofte er på skolebesøk og møter barn. Så skriver og knar jeg ordene og setningene. Igjen og igjen. Helt til historien står igjen «strippet» for overflødige ord og lange setninger. Det er en lang, men morsom, prosess.
