Glitrende på sitt beste

MED NYDELIG SPRÅK: Inghill Johansen (foto: Pernille Marie Walvik)

ANMELDT: Inghill Johansens «Dette er G» (Oktober) holder i partier svært høyt nivå, men en ujevn historie svekker helheten.

G er en dal, som flater ut på hver side. Gjennom beretningen til forskjellige generasjoner, forteller Inghill Johansen historien om G, og de som bor der. Dette er G er i hovedsak en historie om hva som driver oss fremover, hva som gjør at vi synker, eller flyter opp igjen. Det er en fortelling om livet, og hva som skaper oss. Det er en leseropplevelse som vekker tanker hos leseren om hva som former oss som mennesker, men dessverre har historien i seg selv noen mangler.

Briljante metaforer

Boken begynner med fortellingen om hvordan besteforeldrene til hovedpersonen vokser opp i G, skaper et liv og bygger et hus. Det er dette huset foreldrene og hovedpersonen vokser opp i. Videre følger vi hovedpersonens liv i G, gjennom mimring tilbake til barndommen, samt samtaler med søsteren på telefonen. Nå skal huset i G selges og arven fordeles, og den ikke-navngitte hovedpersonen reflekterer over livet sitt og dalen G.


Inghill Johansen:
Dette er G
Skjønnlitteratur
Oktober
163 sider

Historien fungerer veldig bra når den tar for seg tidligere generasjoner i G. Fortellingen veksler mellom livet i G og tanker og forundringer om hva som gjør oss til oss. Johansen er briljant med metaforer som får en til å tenke over alt rundt seg, og hvordan tid og sted henger sammen.

Dessverre forsvinner noe av den unike og flotte fortellerstemmen når hovedpersonen skal berette om seg selv. Historien mister litt flyt, selv om den henter seg inn mot slutten.

Mangler dybde

Det er vanskelig å få grep om «jeg»-personen i Dette er G. Dalen G i seg selv, fungerer som en karakter i boken og det er nettopp denne karakteren som visner litt senere i fortellingen. Jeg skulle gjerne visst mer om G, eller lært litt mer om hovedpersonen. Hun mangler rett og slett litt dybde. Hun har hverken navn, alder eller særlig personlighet. Det kan argumenteres for at det er G som er hovedpersonen i boken, men dette svinner litt hen utover i fortellingen.

Inghill Johansen har et nydelig språk og vidunderlige metaforer, og det er enkeltsetninger i denne boken som kommer til å sitte i lang tid. Hun evner å vekke følelser og tanker hos leseren, men halvveis i Dette er G blir man dradd ut av flytsonen – slik at totalinntrykket blir en mer ujevn affære.

KRISTIN HARTVEDT