En høne å plukke med Gygrid

Camilla Victoria Storm (Foto: Privat)

BARNEBOKPROFILEN: Hva skjedde egentlig med Pål og hans høner? Det forsøker Camilla Victoria Storm å besvare i sin debutbok denne høsten. Og apropos høner: hun har en å plukke med Gygrid.

Camilla Victoria Storm er designer, illustratør og forfatter, og driver firmaet Apestreker AS. Denne høsten debuterer hun som barnebokforfatter – og det med en bok om hva som faktisk skjedde med Pål og hans høner.

 

Forfatter: Camilla Victoria Storm

Aktuell med: Sirkus Pepperonini og hønsekanonen (Cappelen Damm)

 

 

 – Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

– Denne historien dukket opp når jeg sang godnattsanger for barna – jeg synger en sang, og de spør; «Men Mamma hva skjedde ETTER det da?». Det var egentlig et sleipt triks for å få lov til å være våkne litt lenger og høre flere eventyr og historier. Lettlurt som jeg er gikk jeg rett i fella og fant opp en viderefortelling om Pål i Pål sine høner. Han turde aldri å gå hjem han. Han hadde jo ikke alle hønene etter at Reven tok noen. Så Pål måtte leve resten av livet med falsk identitet som italiensk sirkusdirektør for å gjemme seg for moren sin – og startet et hønesirkus med de gjenværende hønene – og reiste verden rundt og og og…

 – Tre barnebok-favoritter:

– Tove Janssons Hvem kan trøste knøttet, Sven Nordqvists Gubben og katten – Fisketuren og Pija Lindenbaums Da Åkes Mamma glemte alt. 

 – Sjekk ut: 

– Pija Lindenbaums Da Åkes Mamma glemte alt. En vidunderlig fortelling med besnærende og uvanlig vakre illustrasjoner. Videre har den en klangbunn og en dybde som er vakker og sårbar. Den er også vittig og morsom å lese høyt – og i de fine detaljene i illustrasjonene ser man nye detaljer for hver gjennomlesning.

Hvordan jobber du?

– Jeg får en idé – og løper hjem og skisser. Så tegner jeg ut historien i superraske grove, bittesmå illustrasjoner.

– Jeg tegner og tegner igjen og igjen. Plukker historien fra hverandre – legger til karakterer og flere farligheter, tar dem vekk igjen. Minimerer, forkorter, legger til flere farligheter. Så klusser jeg inn dialog innimellom illustrasjonene. og så begynner jeg å illustrere det litt mer detaljert. Helt til sist kommer teksten som knyter det sammen – og da må jeg stort sett gå tilbake og endre hele historien en gang til. Denne prosessen har helt klart et forbedringspotensiale. Den er enormt tidkrevende – jeg har jo historier som jeg har holdt på med i årevis. Det er sikkert derfor det har tatt over 40 år å tørre å sende noe til forlag, også.

 – Din egen favorittillustrasjon? 

– Jeg har forhåpentligvis ikke tegnet den enda. – men akkurat nå er det kanskje denne. Enkelt nok.

– Jeg liker den bestemte haka – den svære løsbarten. Nu jävlar. Skal vi se det blir sirkus!

 – Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn? 

– Helt klart Brødrene Løvehjerte og Hvem kan trøste knøttet.

 – Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

– Jeg vil drikke kaffe på verandaen med Mummimamma.

 – Og hvem ville du helst selv ha vært?

– Mymlens datter. Hun er beintøff, skarpsindig, klok og morsom.

 – Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

– Vakre illustrasjoner som får deg til å få lyst til å løpe hjem og tegne, besnærende tekst som ruller av tunga, snedige karakterer leseren har lyst til å identifisere seg med, noe spennende, gøy, vanvittig, melankolsk og fint eller alt sammen. Og gjerne en litt uventet slutt som snur litt opp og ned på historien. Ideelt sett bør leseren føle at de har foretatt en liten reise for hver bok.

– Det bør være en bok som du fortsetter å lese selv om barna du leser for har sovnet for lenge siden.

– Ikke for at jeg kan leve opp til den lista der, men jeg skal gjøre et hederlig forsøk.

 – På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

– Eventyr med Potter. Jeg må vite om jeg kommer i Gryffing eller ikke. Og så har jeg et par høner å plukke med Gygrid.

 

 

 

69 Delinger