Ørjan N. Karlsson har skrevet tre krimromaner om politisk overvåkning. Denne høsten debuterer han som ungdomsbokforfatter med en gotisk fantasyroman.
Forfatter: Ørjan N. Karlsson
Aktuell med: Tidsrosen, første bok i Lansetrilogien. Utkom også med Kongens råd denne våren. Begge bøkene utgis av Gyldendal
Tidsrosen er en såkalt ‘urban fantasy’ med handlingstråder fra nåtidens Norge og 2. verdenskrig. 17 år gamle Martin Sølvfoss arver et merkelig hus i Telemark. Der avdekker Martin familiehemmeligheter av den mørke sorten.
I Kongens Råd blir Norges ambassadør til USA funnet drept på et hotell i New York. Like etterpå lider den norske NATO-ambassadøren en tilsvarende skjebne. Kyrre Kaupang og stiftelsen står brått til halsen i konspirasjoner, spionasje og humørløse russere.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Tidsrosen er den første boken i en trilogi hvor målgruppen er 15+/unge voksne. Jeg har alltid hatt sansen for den gotiske skrekktradisjonen H.P Lovecraft var en viktig del av. Ved å blande elementer fra denne med min egen fascinasjon for noir-universet, håper jeg å skape en verden som er både spennende og akkurat skummelt nok til at leseren blir med meg helt til slutt.
Kongens Råd er den tredje boken om Stiftelsen og Kyrre Kaupang. De tre første bøkene har hatt en eller annen form for overvåkning som tema. Bok tre skulle alltid handle om spionasje. At Kongens Råd utkom på et tidspunkt da andre staters aktivitet i Norge var tiltagende, er kanskje tilfeldig.
Tre favoritter:
Graham Greene: The end of the Affair. Utrolig vakkert om kjærlighet og alt vi innser for sent, uten snev av sentimentalitet.
Ian M. Banks : The Crow Road. Boken begynner slik: «It was the day my grandmother exploded» – Verdens beste innledning?
Haruki Murakami: Trekkoppfuglen. Feel good-surrealisme i eliteserien.
Uslipt diamant:
Torbjørn Øverland Amundsen: Bian Shen. Fabelprosa og fantastisk litteratur har en ny vår i Norge. Bian Shen er et godt eksempel på norsk scifi hvor historien føles original og språket er herlig fritt for de vanlige klisjeene.
Sist leste bok:
Nick Harkaway: The Gone-Away World. En strålende miks av scifi, fantasy, og grøss skrevet på en måte som hever boken høyt over havet av generisk sjangerlitteratur.
Hvordan jobber du?
Jeg har som regel en ide om begynnelsen, midten og slutten før jeg setter meg ned. Om forfattere kan plasseres på en linje hvor det ene ytterpunktet er ‘Svært strukturert’ (alt planlagt til minste detalj før skriveprosessen starter) og det andre er ‘Intuitiv’ (jeg har åpningsscenen og det er nok), befinner jeg meg nok et godt stykke inn på intuisjonshalvdelen. Det medfører tidvis at jeg skriver meg bort, men belønningen er en mer organisk historie med rom for at personen i fortellingen kan vokse og forandre seg underveis.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Ser for meg at Molly/Sally Shears fra William Gibsons scifi-univers hadde vært en interessant date.
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Roy Jacobsen eller Tor Åge Bringsværd. Jacobsens Seierherrene og Bringsværds Gobi-serie er nye, norske klassikere.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Det spørsmålet blir ikke interessant før man snur på det og ber folk ‘tenke bort’ sosiale medier. Jeg er pragmatisk og benytter meg av de plattformene jeg har glede av. Ingen tvinger deg til å se på andre folks sommerbilder eller flinkistweets.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
The Guardians kultursider: http://www.theguardian.com/uk/culture
På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?
Tror det må bli Knausgård. Uten sammenligning for øvrig bruker vi jo begge virkelige personer i våre bøker. Så vi kunne jo snakke litt om akkurat det, eller bare drikke øl og høre på musikk.
(Hovedfoto: Julia Pike)
