Fokus på bokomslaget

ANETTE L’ORANGE: – Noen ganger er stygt helt riktig for en bok.

En døråpner, en innpisker, en salgsplakat, et statement, en politisk ytring, en knyttneve, eller et vakkert kunstverk i seg selv?

Et bokomslag kan være så mangt. Noen omslag blir fort glemt og forsvinner i mengden – rettmessig eller ei – enten fordi utførelsen er mer av tretten på dusinet-kaliber, eller at innholdet er av det forglemmelige slaget. Andre ganger er det omvendt: at en formidabelt god roman gjør at omslaget også blir husket i lang tid. En sjelden gang treffer både forfatter og designer planken samtidig, og ikoniske bokomslag blir skapt.

Nettopp bokomslaget står i fokus i det nye nummeret av Bok & samfunn, som utkommer i disse dager.

Påkledde bøker – avkledde kvinner

Maria Qvale skriver om bokomslag – fra Alberto Moravia til Hadija Tajik – i artikkelen «Påkledde bøker og avkledde kvinner». Designhistoriker Trond Kleivgaard gir et interessant innblikk i boken og den nye typografien som vokste frem i mellomkrigstiden.

Hva med designerne selv: regner de seg som kunstnere eller håndverkere. Og hva er designernes egne favoritter?

– Noen ganger er stygt helt riktig for en bok, sier bokdesigner Anette L’orange. Hun sitter i en jury av designere som hvert år samles for å kåre vinnerne av «Årets vakreste bøker». Prisutdelingen, som arrangeres i regi av interesseorganisasjonen Grafill, er landets gjeveste innen bokdesign, for ikke å si eneste.

– Egne sjangerkonvensjoner

Bok og samfunns temanummer om «Bokomslagets kraft» byr på et møte med Terese Moe Leiner, som har over 2000 bokomslag på samvittigheten. B&S snakker også med en rekke designere og forlagsfolk om trendskifter og hvordan arbeidsprosessene i forlagene har endret seg.

– Det skapes egne sjangerkonvensjoner, der det er viktig at man skal vite hva det handler om. For noen blir forsiden som en plakat med knagger man kan henge boka på, kommenterer Lotte Grønneberg, førsteamanuensis i grafisk design ved Kunsthøgskolen i Oslo. – Men for forfatteren og designeren byr sjangertenkinga også på muligheter til å bryte med de samme konvensjonene, ved å la omslaget fortelle hva man ikke er, tilføyer hun.