UKAS BOKFJES: Forlegger og forfatter Synne Øverland Knudsen syns Kulturdepartementet burde fikse innkjøpsordningen og pause alle pressemeldingene.
Vår stafettpinne reiser videre. Sist sendte redaktør Iselin Kleppestø Thorsen i Hertervig forlag den til forlegger og forfatter Synne Øverland Knudsen i Fanfare forlag.
Hva jobber du mest med akkurat nå?
– Siden jeg bor i New York for tiden, har jeg lovet redaktøren min i flere måneder å skrive et brev. Nå har det hele eskalert. Jeg vet ikke hvordan jeg skal avslutte det, så det eser og eser, og nå skammer jeg meg fordi jeg i over en uke har utsatt det jeg egentlig bør gjøre. Jeg skulle gjerne svart annerledes på dette spørsmålet, kjenner jeg, men det er det ærlige svaret. Det er også friheten ved å drive sitt eget forlag. Man kan ta igjen alt med overarbeid senere.
Bokbrøken: Hvordan er dine lesevaner – hvor stor andel av boklesingen er forbundet med jobb og hvor mye er ren fornøyelse?
– Jeg prøver alltid å lese klassikere ved siden av redaktørarbeidet. En gang hørte jeg det bli kalt for «ganerenser», og det syntes jeg var morsomt. Jeg teller sjeldent timer eller driver med prosentregning, men i anledning bokbrøken tipper jeg på femti/femti jobb og ganerens.
Trekk frem en i bokbransjen du virkelig verdsetter – og hvorfor?
– Ingeri Engelstad og Geir Gulliksen. Det har gjort meg ydmyk å se hvordan de behandler forfatterne sine.
Hvis du skulle løfte frem en virkelig god bok du har lest det siste året – hvilken velger du og hvorfor?
– Akkurat nå leser jeg The Golden Notebook av Doris Lessing, og den er helt vill. Det er så mye bister visdom mellom linjene der, at jeg tar meg selv i å lese mange av sidene om igjen for å få med meg alt. Nå har jeg nettopp kommet til noen kostelige beskrivelser av møter mellom hovedpersonen og folk fra tv- og filmbransjen, som vil lage serie ut av romanen hun har skrevet. Den tragiske humoren, som befinner seg i møtet mellom noen som er drevet av kulturell/politisk overbevisning og en «kommersialisering som naturlov»-tankegang, er tatt på kornet. Og dette var i 1962.
Hva ville du helst blitt spurt om? Og hva ville du svart?
– Jeg trodde det pleide å være et spørsmål her, om hva man ville gjort hvis man fikk være kulturminister for en dag. Dere har kanskje sluttet med det? Jeg ville gitt minst én måneds pause fra å sende ut pressemeldinger. Og heller brukt tiden på å fikse innkjøpsordningen.
Synne Øverland Knudsen sender stafettpinnen videre til Sondre Midthun i Samlaget.
