«Krav uten grunnlag»

Unni Lindell (foto: Eivind Taksrud)

Aschehoug slår tilbake mot Unni Lindell. Mener kun 28 700 kroner av kravet på 932 000 er berettiget.

Royalty-striden mellom Aschehoug og Unni Lindell synes ikke å være nærmere en løsning – snarere tvert imot. 31. januar fremmet Unni Lindell, via sin advokat Hans Marius Graasvold, et krav om etterbetaling av royalty på kr 932 413 for perioden 2012−2020. Nå slår Aschehoug tilbake via sin advokat Jørgen Vangsnes i Wikborg Rein Advokatfirma AS.

«I strid med praksis»

Tilbakemeldingen må være å betrakte som noe i nærheten av blankt avslag. Aschehoug mener bare skarve 28 000 av kravet på den snaue millionen er berettiget. Dette skyldes først og fremst at Aschehoug er uenig i den forståelsen av Normalkontrakten som påberopes i brevet fra Graasvold, som forlaget bygger på «en forståelse som ikke er i samsvar med Normalkontraktens ordlyd, og som også er i strid med langvarig praksis. På sentrale punkter er tolkningen heller ikke i samsvar med Den norske Forfatterforenings standpunkt, slik dette har kommet til uttrykk i flere sammenhenger.»

Mikro-medhold

Aschehoug har foretatt en gjennomgang av kravet og konkluderer som følger i brevet fra Wikborg Rein Advokatfirma: «Av totalt 163 sider med royaltyoppgaver er det funnet fire feil, som Aschehoug nå korrigerer. Det gjelder avvik knyttet til titlene Jeg vet hvor du bor og Kjærestehjerte, som gir Lindell krav på kr 28 705. Det resterende beløpet – kr 903 708 – er imidlertid uten grunnlag. Innledningsvis finner vi grunn til å fremheve at Aschehoug derfor reagerer ikke bare på selve kravet, men også på den aggressive tilnærming som er valgt når Lindell har gjort rede for kravet offentlig (brevet ble, så vidt vi kan skjønne, sendt til pressen samtidig som det ble sendt forlaget). Kravet er svakt fundert, og på flere punkter baserer det seg på et faktisk grunnlag som Lindell vet ikke er korrekt.»

«Bare å selge katta!»

Aschehoug viser blant andre til noen eksempler på at Lindell er orientert: «I vid utstrekning dreier det seg om salg av bøker på betingelser som Lindell selv aktivt har akseptert, ofte med stor begeistring, etter å ha blitt forespurt av forlaget. Vi viser blant annet til Lindells respons i e-poster 19. mars 2018 og 14. januar 2021 (se vedlegg 3 og 4): «BARE Å SELGE KATTA! Klem Unni» «Selvsagt Per Henning, selg alt du vil. Tusen takk for henvendelsen og riktig godt nyttår. Klem fra Unni»»

Forlaget mener videre at en rekke poster i kravet som gjelder pocketbøker, er tidligere feilføringer som for lengst er rettet opp og etterbetalt.

Vidt forskjellig fortolkning

Brevet fra Aschehoug vitner også om at partene har vidt forskjellig fortolkning av royalty-punktene i normalkontrakten:

«I brevet gis det for det første uttrykk for at det ikke er mulig å redusere royaltysats og royaltygrunnlag samtidig. Et slikt synspunkt er det ikke dekning for. Normalkontrakten punkt 2.8.7 har følgende ordlyd: «Ved realisasjon i henhold til bestemmelsene i pkt. 2.9 reduseres royaltysatsen i samme forhold som utsalgsprisen, dog ikke under 7,5 %. Tilsvarende gjelder dersom vederlaget er fastsatt som et kronebeløp per eksemplar.» Når Normalkontrakten punkt 2.8.7 dermed gir adgang til å redusere royaltysatsen i samme forhold som utsalgsprisen, så ligger det allerede i det en konstatering av at også royaltysatsen kan reduseres – ikke bare royaltygrunnlaget etter punkt 2.9. Uten en slik forståelse gir ikke punkt 2.8.7 mening.»

«En fast praksis»

Et annet springende punkt er realisasjon og lagertømming:

«For det andre gis det i brevet uttrykk for at realisasjon etter punkt 2.9 kun gjelder ved lagertømming. En slik forståelse er det ikke grunnlag for. Bestemmelsene i Normalkontrakten punkt 2.8.7 og 2.9 har vært praktisert over mange år, og vært knyttet historisk til Mammut-salget som den siste omsetningsformen før makulasjon. Dette har vært forstått som realisasjon, og det foreligger en fast praksis for dette», hevder Aschehougs advokat i brevet, hvor det videre heter: «Aschehoug har hatt, og har, en forståelse av at Mammutsalg er den primære formen for realisasjon. Aschehoug tilskriver forfatterne i eget brev i forkant av denne nedsettelseskampanjen, med informasjon om at boken skal selges på Mammut, og med konkret opplysning om pris og henvisning til Normalkontraktens realisasjonsbestemmelser, herunder redusert sats. Forfatterne får mulighet til å kjøpe bøker, og mulighet til å reservere seg innen en gitt frist.»

Mener krav er foreldet

Aschehoug konkluderer etter sin gjennomgang med at Lindell har vært fullt klar over og aktivt samtykket til vilkårene for salg av hennes bøker, og at det for disse salgene uansett ikke er grunnlag for å kreve ytterligere royalty nå. Forlaget peker i brevet også på at de mener det aller meste av kravet er foreldet: «Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år, og løper fra fordringshaveren tidligst hadde rett til å kreve oppfyllelse, jf. foreldelsesloven § 3 nr. 1, jf. § 2. Etter Normalkontrakten punkt 2.8.6 forfaller opptjent royalty til betaling 31. mai året etter salgsåret. I samsvar med dette har Lindell hver vår blitt tilsendt royaltyoppgave og deretter mottatt sine royaltyutbetalinger. Lindell kunne dermed kreve oppfyllelse av royaltykravet for 2017 allerede 31. mai 2018. Det innebærer at royaltykrav for 2017 og tidligere, i tillegg til ikke å føre frem i realiteten, også er foreldet.»

0 Delinger