Farvel til Afrika

-

Gunnar Kopperud skriver om et Afrika som ikke lenger finnes. Bortsett fra i våre drømmer.

Gunnar Kopperud har reist rundt i Afrika i flere tiår. Nå er det tid for å summere opp. 

 

Forfatter: Gunnar Kopperud (70)

 

Aktuell med: Der savannen ender, Gyldendal.

Farvel med et Afrika som ikke lenger finnes, annet enn i drømmene våre.

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken?

Etter flere tiår med reiser på det afrikanske kontinent var det tid for å summere opp.

 

Tre favoritter:

Graham Greene: Den dypeste grunn; et mesterlig eksempel på at synderen kjenner Gud best.

Stig Dagermann: Tysk høst; en rystende, motstrøms reportasjereise til tyske ruiner i 1946.

Halvor Fosli: Fremmed i eget land; modige dypdykk i en ny, norsk virkelighet som vi fortsatt ikke får lov til å snakke om.

 

Uslipt diamant:

Her blir det galt, samme hva jeg sier. Jeg leser særlig unge, kvinnelige norske forfattere med stort utbytte, nysgjerrig på hva de forteller om seg selv. Ingen nevnt, ingen glemt, som det heter.

 

Sist leste bok:

Kyrre Andreassen: For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges. En urovekkende lesefest.

 

Hvordan jobber du?

Skriver hjemme, hver morgen, de første 50-100 sidene for hånd, til jeg hører fortellerstemmen tydelig. Har en fast dagskvote, og sitter til den er skrevet. Åpningen og slutten er som regel klar, og så kommer det overraskelser underveis. Det er da livet løfter seg.

 

Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?

Scobie i Den dypeste grunn av Graham Greene, fordi det er mye å lære av svake katolikker.

 

Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?

Jeg synes nobelkomiteen, både den svenske og den norske, har gjort seg selv og oss til latter for en hel verden, og unner ingen å bli nevnt i deres sammenheng.

 

Hvis du var kulturminister for en dag?

Femdoble bevilgningen til landets biblioteker; de blir viktigere og viktigere som kulturformidlere etter hvert som pressen svikter.

 

Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?

Jeg bruker ikke sosiale medier. Er så vidt på facebook, men passiv …

 

Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:

Store norske leksikon (SNL). Har den siste papirutgaven, og foretrekker den, men bruker nettutgaven om vinteren når leselyset er dårlig.

 

Fjellklatring med Jo Nesbø eller lang lunsj med Linn Ullmann i Central Park?

Må det være enten-eller? En scootertur med Vigdis Hjorth, er det lov å ønske seg det?

 

 

 

-- annonse --