Farestad i Diktafon

Merk deg Ulrik Farestad.

Radioens populære lyrikkprogram Diktafon synger dessverre på siste vers, men det er ikke helt sikkert. 18.mai – dagen for ettertanke – kan du møte andre lyrikkvenner til en punktmarkering foran Radiohuset på Marienlyst klokken 1200.

Helge Turvund: Nok nå, N-R-K, nok nå, N-R-K

Vi roper på Kringkastingssjefen: – Kulturdepartementet reddet Kringkastingsorkesteret fra å bli nedlagt! Hvem kan redde diktopplesningen i radio. En truet art vi må ha budsjett for å holde i live!

Første program av to med Ulrik Farestad

I helgens Diktafon presenterer programleder Annelita Meinich det første av to program med den fremragende unge lyrikeren Ulrik Farestad (f. 1984). Programlederen åpner med å si at Diktafon ikke var forutseende nok til å invitere Ulrik Farestad da han diktdebuterte med Støv, stjerner, piksler i 2013. Det vil Diktafon gjerne gjøre bot for ved å gi ham plass i to sendinger når han nå er ute med sin andre diktsamling Sangen og katastrofen (Bokvennen Forlag, 2017).

Programmet kan du høre på NRK P2 i kveld klokken 20:30, eller du kan kan høre det direkte her.

 

En sjelden fugl

Farestad er noe av en sjelden fugl i den norske bokheimen. Han skrev magisteroppgave på sin favoritt Rainer Maria Rilke. Han har også gjendiktet Robert Graves.

Det er høy himmel og store dyp i Farestads diktunivers. Og noe så utidsmessig som patos. Det mest utidsmessige ved diktene er kanskje at de stiller krav til leseren. I sin anmeldelse av Sangen og katastrofen i Dag og Tid skriver Giuliano D’Amico at Ulrik Farestad allerede har en særskilt posisjon i norsk samtidslyrikk: – På mange måter er han arvtakeren av det kunstneriske og litterære prosjektet som gjekk under namnet retrogardisme, som blanda ein reflektert samtidskritikk med ei tru på ein ny humanisme. Farestad utviklar denne arven og klarar å ikkje framstå som ein konservativ sytepave – ein fare som alltid er tid stades når ein forsøker å skrive kulturkritisk, tradisjonsretta litteratur.

Vi er flere som allerede vet å regne Farestad blant våre fremste. Etter det vi kjenner til er det nå stor interesse for å få diktene utgitt ute, blant annet i Tyskland.

Fra Ulrik Farestads første samling – Støv, stjerner, piksler henter vi denne mai-søndagens lyriske:

 

HVERDAGSSCENE II:

Jeg sitter så urørlig

i det mørke værelset

at skjæren som har landet på vinduskarmen,

blir sittende lenge og stelle fjærene.

 

Så løfter jeg pennen,

og den flyr sin vei,

flyktende over Iladalen.

 

Og slik er skapelsens glede –

et plutselig vingespenn, noe håndgripelig

langt utenfor rekkevidde.

 

Hvem ville tro meg hvis jeg sa

at dette er mitt pennestrøk,

dette svarte tegnet på den

perfekte himmelen?

 

Ulrik Farestad, Støv, stjerner, piksler (Bokvennen, 2013)
Foto: Eva Polak
Les også: Blir aldri ferdig med Rilke
545 Delinger