Mange vil ha innsyn i landssvik-arkivet etter at dette ble åpnet ved årsskiftet. Det forstår «Liste Nr. 1»-forlegger Finn Jørgen Solberg godt.
–Vi får også stadig henvendelser, forteller Vega-forlagssjef Finn Jørgen Solberg. Mange vil ha innsyn i landssviksakene hos Riksarkivet, etter at det ble åpnet for dette ved årsskiftet. Allerede en uke inn i det nye året hadde rundt 700 personer søkt om innsyn.
I mars i fjor ble det mye rabalder da Vega Forlag utga boken LISTE NR. 1 – en faksimile av Politidirektoratets «Liste nr. 1 over mistenkte for grovere arter av landssvik», utgitt i mai 1945. Denne rommer, i tillegg til en historisk innledning, en liste over rundt 16 000 navngitte norske landssvik-mistenkte.
Forlaget ble kritisert for å offentliggjøre en liste over mennesker som var mistenkte, og ikke nødvendigvis dømt. Solberg forsvarte utgivelsen med at listen er et viktig historisk dokument.
Påstander om represalier
–Den største skuffelsen er at faghistorikere og presse ikke har tatt tak i det boken virkelig dreier seg om: 1945 og rettsoppgjøret, sier Finn Jørgen Solberg til BOK365. Han legger ikke skjul på at det har vært noen tøffe tak med denne utgivelsen:
–Prosjektet har selvsagt vært krevende for meg personlig, særlig det første døgnet etter utgivelsen bar preg av en del sinte telefoner og stygge meldinger på sosiale medier. Men de aller fleste henvendelsene jeg har fått, har vært konstruktive. Og mange svært hyggelige, uventet nok. Det mest ubehagelige var faktisk NRK Dagsrevyens forsøk på oppfølging av saken, med påstander om tips om represalier fra frontkjempermiljø og spekulasjoner om aksjoner mot forlagets lokaler. Jeg har for øvrig vært i kontakt med representanter fra Frontkjemperne og etterkommere, og det har vært lærerikt og veldig positivt. Bølgene har nå lagt seg rundt prosjektet, men vi regner med et oppsving rundt markeringen av frigjøringen.
Flyktninger sentrale kilder
«Liste nr. 1 …» ble distribuert til politimestre og skulle hjelpe norske myndigheter med å identifisere og lete opp landssvikere. Arbeidet med å forberede et landssvikoppgjør hadde da foregått i lang tid allerede. Både den norske legasjonen i Stockholm og eksilregjeringen bygde opp lister av personer mistenkt for landssvik i forskjellige former. Forhør av norske flyktninger i Sverige var en sentral kilde, sammen med rapporter fra ulike motstandsgrupper i Norge.
«Noen presiseringer»
– Det har kommet noen krav om rettelser og strykninger i nye opplag, men vi har ikke valgt å ta dette til følge. Neste utgave av boken – hvis det blir aktuelt – kommer til å få noen presiseringer i et oppdatert forord rundt et titall navn som er oppført. Liste Nr. 1 er en faksimileutgave, det er kun strøket rundt 80 navn med personer som var svært unge og/eller hadde kun familiære eller romantiske relasjoner til mistenkte, sier Solberg.
Selger på bygda
Totalopplaget for Liste nr. 1 er nå oppe i 13.000, og netto salg per dag dato ca. 8.500, kan Finn Jørgen Solberg berette.
–Boken beveger stadig på seg. Den har solgt svært godt i nettbutikker og på landsbygda, folk i byene har vært mindre interessert. Men utover det vet vi ikke så mye om kjøperne.
Trass i de nevnte ubehagelighetene oppsummerer Solberg utgivelsen som positiv for forlaget:
–Utgivelsen av Liste Nr. 1 har vært en god ting for Vega, ikke bare økonomisk. Boken har åpnet mange dører og gitt verdifulle kontakter. Dette får vi stor nytte av i året som kommer.
