– Et under at det ble boklesere av oss

Bjørn Ingvaldsen (foto: Ingeborg Dirdal)

- Det spiller ingen rolle at voksne litteraturvitere synes en barnebok er nydelig, den må likes av unger, sier Bjørn Ingvaldsen. Selv hadde han som barn liten tilgang på bøkene han likte best.

Bjørn Ingvaldsen er fra Odda og debuterte som forfatter i 1995. I 1998 kom hans første barnebok. Siden den gang har han vært leder i NBU og styremedlem i NORLA. Nå har han nettopp fylt 60 og har en rykende fersk barnebok ute i bokhandelen. Med andre ord: Bjørn Ingvaldsen kan ett og annet om å være forfatter, leser og oppvokst i Odda på 70-tallet.

Forfatter: Bjørn Ingvaldsen

Aktuell med: Når noen klikker i vinkel. Søstrene Proxy blogger om verden 1 (Gyldendal)

– Grattis med 60-årsdagen som var! Hvordan har du det?

– Takk som spør, jo, fint. Det er litt underlig hvordan 60-årsdager har blitt noe helt annet enn de var før, da var jo 60-årsdager noe gamlinger hadde, mens det nå er ungdom som blir 60. Merkelig.

– Du har faktisk skrevet flere barne- og ungdomsbøker enn år du har levd (jeg forsøkte å telle og kom til 62), hvordan havnet du på barneboksporet?

– Jeg debuterte med et par novellesamlinger for voksne, før jeg skrev min første roman. Redaktøren antydet at det var ei bra nok bok, men at den kanskje heller burde utgis for yngre lesere. Så da ble den det og jeg fulgte opp med flere barnebøker. I ettertid har jeg lagt merke til at det er minst like mange voksne som barn som leser barne- og ungdomsbøker, så egentlig er nok bøkene ikke barne- eller voksenbøker, men bøker for folk flest. Alminnelige folk, liksom.

– Din nyeste ungdomsbok eller barnebok for store barn eller bare bok heter Når noen klikker i vinkel. Hvorfor har du skrevet akkurat denne?

– Det er den første boka i en ny serie som handler om de nokså avanserte søstrene Mercedes og Lada, to søstre som tester ut både hverandre og resten av verden. Det er tenkt som en humoristisk serie, med litt skråblikk til alle motetrender og alt populært i bloggene og TikTokens verden.

– Hvordan satte du deg inn i de unge hovedpersonenes liv?

– Selv har jeg knapt sett på TikTok, men jeg har pratet en del med unge i rett alder for å få greie på hva som gjøres på sosiale medier. Så mine erfaringer er by proxy. Og tilfeldigvis har søstrene Mercedes og Lada Proxy som etternavn.

 – Hvordan ser arbeidsdagen din ut?

– Omflakkende, akkurat nå sitter jeg på Flesland og venter på flyet hjem til sivilisasjonen, jeg er mye på skoleturné med Den Kulturelle Skolesekken, så dagen min er for en stor del å våkne på et hotellrom, dra av gårde før klokka sju, komme til en skole, ha noen forestillinger, så videre til en annen skole eller to, før jeg drar til nytt hotell og sjekker inn. Da blir det gjerne noen timers skriveøkt før jeg tar kvelden. Så, ofte når jeg får spørsmål om hvor jeg skrev akkurat den eller den boka, kan jeg svare at den ble til i de fleste tettstedene i Ytre Sogn og Sunnfjord, eller på turisthotellene i Setesdal.

 – Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

– Vet ikke. Men den må jo bli likt av unger, ellers er det ikke mye vits i boka. Det hjelper ikke om alle voksne litteraturvitere synes det er ei nydelig bok, hvis ikke ungene gidder å lese den.

 – Hvilken barne- eller ungdomsbok fortjener mer oppmerksomhet?

– Alle sammen. Litteratur for barn- og ungdom får altfor lite oppmerksomhet, så jeg synes hver eneste bok som kommer ut her i landet for de viktigste leserne bør bli framvist og omtalt mye mer enn de gjør.

– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

– Jeg tror ikke det var ei bestemt bok, men heller en hel sjanger. Jeg var veldig glad i bøker der gutter på min egen alder var detektiver og hamlet opp med voksne banditter, gjerne svartsmuskede personer med navn som Meksikaner-Joe eller Knuser-Bill. Jeg ville også gjerne være etterforsker og løse kidnappingsmysterier eller utpressingssaker mot rike enker. Dessverre var det veldig få millionærdøtre som ble bortført i Odda på 1970-tallet.

– Biblioteket der jeg bodde hadde som politikk at bøkene vi gutta likte ikke var bra for oss, Hardyguttene og andre spenningsbøker fantes ikke i hyllene. Ikke noe som kunne tas for å være tegneserier heller, så vi måtte ønske oss slike bøker til jul og gjerne bytte og låne oss imellom. Vi skulle heller lese bøker med fengende titler som Salve Sauegjeter eller Glade gutteår. Det er et under at det ble boklesere av oss.

 – Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

– Stompa og gjengen hans på Langåsen Pensjonatskole. De var en viktig del av oppveksten min, bøkene ble slukt, alle elsket hørespillene i radioen og ikke minst Stompafilmene. De fleste gutter på min alder ville nok gjerne vært med Stompa på nye eventyr.

 – Og hvem ville du helst ha vært?

– Mine idoler – den gang jeg kunne tenkt meg å være en annen enn den jeg var – var nok folk som kjørte veldig fort med bil. Jackie Stewart var en legendarisk formel 1 fører jeg hadde bilder av over senga. Jeg var også veldig opptatt av svenske Ronnie Peterson, men jeg ville ikke vært ham, han kjørte seg i hjel på Monzabanen i 1978. En del år seinere fikk jeg prøve meg i Ferrari og Lamborghini på Monza.

Ville du våknet midt på vinter’n i Mummidalen, eller hoppet over helvetesgapet med Ronja Røverdatter?

– Jeg har ikke noe forhold til noen av dem, men kunne jeg unngå vinteren hadde jeg nok heller valgt helvetesgapet. Om jeg måtte velge.

 

157 Shares