Leder i Den norske forfatterforening, Heidi Marie Kriznik, er skuffet over regjeringens foreslåtte kulturbudsjett.
Kulturminister Trettebergstuen har ved flere anledninger formidla at vi ikke kan forvente oss noe hva gjelder Kulturbudsjettet. Jeg har forståelse for at det er urolige tider og at mange i dag har en pressa økonomi og at de høye prisene på strøm og andre varer gjør folk bekymra for framtida, noe som naturligvis også gjelder mange kunstnere. Samtidig er det ingen tvil om at økt usikkerhet og uro, gjør at kunst og kulturproduksjonen i samfunnet blir mer, ikke mindre viktig. Hurdalsplattformen lovte en prosent av statsbudsjettet til kultur, et løfte som i dag burde stå helt sentralt. En prosent til kulturen handler ikke bare om kroner og øre, men om fordeling og prioritering. Det handler om politikk. I politisk kvarter på P2 i dag sa finansminister Vedum at regjeringen nå må prioritere det grunnleggende. Hvis han mener det, burde han ha inkludert kultur. Kultur er også grunnleggende i folks liv. Vedum sa også at folk som tjener under 700 000 merker prisveksten mer enn andre. Ja, det gjelder så å si alle forfattere i Norges land.
Forfattere tjener fra før lite, deres inntekt har aldri fulgt lønnsveksten ellers, og kun et fåtall kan leve av det å skrive. Mulighetene for deltakelse skal ikke defineres av forhold som sosial bakgrunn, står det i budsjettproposisjonen. Men hvis den høye inflasjonen fortsetter, og hvis krisen utløser nedskjæringer på kulturbudsjettene, er jeg bekymra for at vi kan gå glipp av litteratur og at bare de som har vokst opp med en relativ økonomisk sikkerhet tør satse på å bli og forbli skjønnlitterær forfatter. For å sikre mangfoldig litteratur må det legges til rette for at folk kan skrive, uavhengig av bakgrunn. Hvis ikke risikerer vi at de litterære uttrykka blir mindre varierte og at forfatterne ikke representerer det brede lag av befolkninga. Hovedmålet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er å få kontroll med den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser, og utjevne de sosiale og geografiske forskjellene står det, men hvis det skal omfatte kunstnerne så må kulturen prioriteres.
Hverdagsspråket strekker ikke alltid til når vi vil si noe om tida vi lever i. Behovet for skjønnlitteraturens språk blir ikke mindre i krisetider, all den tid skjønnlitteraturen evner å utforske verdikampene og flertydigheten i det som skjer gjennom iscenesettelser og speilinger, og innlevelse i ukjente menneskers hverdag.
Styrk Norsk kulturfond! Norsk kulturfond bidrar til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Rådet søkte om en styrking av Kulturfondet med 147millioner kroner i friske midler. All den tid utviklingen av fondet de siste årene har vært svak og de årlige justeringene har ikke veid opp for faktisk pris- og lønnsvekst, tilsier virkelig at det er tid for et løft for Kulturfondet.
Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur som ligger under Kulturfondet, skal bidra til at ny norsk skjønnlitteratur blir skapt, utgitt, spredt og lest. Den gir bibliotekets lesere oppdaterte boksamlinger og sørger for at det finnes en bredde og et mangfold i den samlede norske litteraturen. Innkjøpsordningen gir forfatterne en forutsigbar inntekt og forlagene forutsigbarhet slik at de kan utvikle forfatterskap over tid. Men innkjøpsordningen har lenge vært under sterkt press. Økt påmelding til ordningene har ført til at budsjettet har blitt kraftig utfordret. Innkjøpsordningene er verdens beste litteraturpoltikk. Men det krever at norske politikere ønsker å satse på dem og gjennom dem fortsette å styrke litteratur i alle sjangere utgitt på norsk. Forfattervederlaget under innkjøpsordningen er hovedbetalingen for skjønnlitterære forfattere flest når de gir ut ei bok, men disse honorarene har heller ikke blitt løftet på tre år. Jeg vil minne om at innkjøpsordningene også ble opprettet for å ivareta forfatterøkonomien. Nå svekkes det virkemiddelet forfatterbetalinga utgjør. Norsk kulturfond kun får rundt 3 prosent økning, mens prisveksten er på 4.8 prosent. Det betyr nok en gang realnedgang for Kulturfondet.
Det er svært skuffende at det ikke kommer noen nye stipendhjemler. Det vitner om et virkelig svakt kulturbudsjett, all den tid stipendene er et treffsikkert virkemiddel i kunstnerpolitikken og har en direkte effekt på̊ kunstnernes økonomi. Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 290 570 kroner til 299 289 kroner. Det innebærer at stipendsatsen vil øke med 8 719 kroner fra 2022 til 2023, tilsvarende en økning på bare tre prosent.
Det er positivt at regjeringen vil styrke litteratur- og leselysttiltak med en økning på 1 mill. kroner hver til organisasjonene Foreningen !les, Leser søker bok og Norsk barnebokinstitutt.
Men bortsett fra det, er dette et svakt budsjett.
Vi ble lovet en sterk satsning på kultur. En prosent av det totale budsjettet tilsier lite penger i det store, men det betyr mye for kunstnerne.
HEIDI MARIE KRIZNIK – Leder i Den norske forfatterforening
