Savner styrking av forfatterøkonomien

– Det er positivt at våre venner og kollegaer i leselystforeningene blir styrket med friske midler, i det magreste statsbudsjettet på flere tiår. Dette er et tydelig signal om at regjeringen ønsker å prioritere lesing og den lovede nasjonale leselyststrategien, sier Alexander Løken, leder for Norske barne- og ungdomsbokforfattere.

Han skulle derimot heller gjerne sett pengene øremerket til en annen gruppe:

– Dessverre skulle jeg ønske denne styrkingen også ble tilgodesett forfattere. Om vi skal få til en vellykket satsning på lesing er det viktig at vi bevarer bredden av utgitt litteratur, og gir forfattere gode arbeidsvilkår. Vi trenger sårt en økning i innkjøpsordningene og stipendmidlene som står i stil til prisveksten i samfunnet for øvrig.

Løken mener også skolebibliotekene burde styrkes:

– Et av de viktigste og beste virkemidlene for å få barn til å lese, er god tilgang til litteratur. NBU har i en årrekke tatt til orde for innkjøpsordning for skolebibliotek, og når vi nylig har sett tall på hvor gode resultater den midlertidige ordningen har hatt, er det på tide å gjøre denne ordningen permanent – og at den skal gjelde alle landets skolebibliotek.

– Bra at biblioteka blir styrkja

– Det er veldig positivt at regjeringa aukar satsinga på litteraturformidling i statsbudsjettet. Med auka støtte til både lesetiltak i folkebiblioteka og skulebiblioteka og styrking av Leser søker bok, Foreningen !Les, Norsk Barnebokinstitutt og Norsk Bibliotekforening kjem regjeringa i gang med leselystsatsinga allereie i 2023, sier Vidar Lund, leder i Norsk Bibliotekforening.

Han forteller videre at bibliotekforeningen har store forventningar til arbeidet med leselystsatsingen, og budsjettframlegget styrker håpet om å få en varig satsing på leselyst.

– Difor er det bra at regjeringa styrkjer tilskotsordningane for både skulebibliotek og folkebibliotek i året som kjem. Det vil bidra til å oppretthalde eller styrkje biblioteka i kommunane ved at det blir lettare å få prosjekttilskot. Samstundes burde innkjøpsordningane òg vore styrka, særleg sakprosa og teikneseriar treng eit løft.

– Takknemlige over annerkjennelsen

Noen som virkelig kunne slippe jubelen løs torsdag morgen var Foreningen !les. De er blant budsjettvinnerne med en økning på en million kroner.

– Dette er en fantastisk nyhet for oss, leserne og litteraturen, sier daglig leder i Foreningen !les, Vibeke Røgler.

– Vi er så glade og takknemlige over at regjeringen anerkjenner det viktige arbeidet vi gjør, og gir oss et økonomisk løft. Dette er starten på en varslet satsing på leselyst, fortsetter hun.

Foreningen !les har gjennom 25 år arbeidet for å skape engasjement for lesing og interesse for litteratur. Kompetansen som foreningen har opparbeidet seg skal være synlig i den kommende leselyststrategien fra regjeringen.

– Vi er over tid utviklet organisasjonen og har mye kunnskap om å fremme lesing og skape leselyst blant ulike målgrupper. Vi er klare til å bidra i den nye leselyststrategien og ser frem til videre samarbeid med andre organisasjoner og myndighetene, sier Røgler.

Frykter gullalderen tar slutt

Norsk Forfattersentrum befinner seg derimot på andre enden av skalaen frå Foreningen !les.

Ingvild Christine Herzog, daglig leder i Norsk Forfattersentrum, lurer på hvorfor ikke Norsk Forfattersentrum er inkludert i denne satsningen.

– Vi er glade på vegne av våre gode samarbeidspartnere i leseforeningene. Leseforeningene fortjener denne anerkjennelsen og blir viktige i arbeidet med en leselyst-strategi. For vår egen del er vi skuffet. Vi skulle gjerne bidratt aktivt inn i arbeidet, og trodde vi skulle regnes med. Vi er veldig spente på hvordan det er tenkt at strategien skal formes og gjennomføres. For å arbeide målrettet med et leseløft, tror vi det er behov for vår kompetanse og innsats. Med våre fem avdelingskontor er vi tett på forfattere, oppdragsgivere og lesende i hele landet, sier Herzog.

Hun påpeker at landets mange forfattere er en nøkkel til å lykkes med nettopp å øke leseevnen i befolkningen. Hun mener også det er viktigere enn noensinne i disse urolige tider at kultur prioriteres

– I disse tider ser vi hvor ekstremt viktig det er å sikre kritisk sans og vurderingsevne. Vi blir overøst av informasjon, vi trenger å filtrere og å avsløre falske nyheter. Vi trenger diskusjon, meningsbrytning og et inkluderende samfunn. Leseevne og uttrykksevne er helt sentralt for å løse store utfordringer.

Hun legger til:

– Jeg frykter at den litterære gullalderen vi opplever nå, snart tar slutt om ikke forfatternes vilkår styrkes.