KOMMENTAR: Hva blir neste forlagsoppkjøp for Stordalen & Co? Her er vårt tips.
Stordalen & Co har vært på handletur igjen. Denne gang falt Petters choice på Bastion, som Strawberry Publishing nå sikrer seg 50 prosent av – med alle intensjoner om å sikre seg hele selskapet i neste omgang. Og det naturlige spørsmålet i kjølvannet av denne handelen: Hva nå?
Fra Oslo-nostalgi til pengebinge
Bastion Forlag ble etablert i 2006 av forlegger Morten Ole Mørch for utgi kulturhistoriske praktbøker. Ikke bare var Mørch forlegger, men forfatter også – traskende gatelangs på jakt etter det tapte Kristiania og fordums bydelshistorie. Alt samlet, rikt illustrert og vakkert innpakket mellom permer i flere bokutgivelser. Lite ante vel Mørch da at Petter Stordalen – av alle – et tiår senere skulle komme rullende med en pengetransport fylt til randen av gullmynter for å kjøpe virksomheten hans.
Nøkkelen til den formidable verdistigningen ble stukket i tenningen i 2011, da Bastion gikk over til å utgi oversatt skjønnlitteratur (mens sakprosa ble flyttet til forlaget Ad Notam). Og den ble for alvor vridd om med Jojo Moyes’ monstersuksess. I denne forvandlingsprosessen satt herrene bak Boklageret med en hånd på rattet – og med en betydelig eierandel i forlaget.
Frie priser og fri fart
Frie bokpriser og bred eksponering i Boklagerets utsalg bidro til rask suksess. Bastion-omsetningen har de siste årene ligget på i underkant av 50 millioner kroner, med høy lønnsomhet. Hvorvidt Mørch har angret på at han ga bort et såpass stort kakestykke og har bivånet ymse årlige Moyes-utbytter bli oversendt aksjonæren i Brugata med blandede følelser, vites ei. Og selv om Bastion-festen med stor sannsynlighet snart er over for Mørch, er det definitivt kake igjen. Dette ble både lukrative forlagsår og en formidabel exit for gründeren.
Det er rimelig å anta at Bastion-navnet vil forsvinne ut i det store mørket sammen med nyttårsrakettene ved neste årsskifte. Enten ved at champagneflasken smeller i skroget på et maritimt omdøpt forlag, eller ved at alt lastes om bord i det allerede etablert Strawberry-forlaget Armada.
Med pris som brekkstang
Det er ingen hemmelighet at ferskere forlagsaktører – blant dem nettopp de nyoppkjøpte Bastion og Juritzen – med stort hell har brukt et fripris-liv utenfor Forleggerforeningen som brekkstang for å få innpass i markedet. Det har til enhver tid vært både to, tre og fire forlag som har fulgt den resepten. De øvrige forlagene har ikke nødvendigvis likt det, men har måttet akseptere det. Trass i noen gigantiske enkeltselgere «i det fri», har dette aldri vært noen reell trussel mot fastprissystemet.
Bastion forlag er fremdeles ikke medlem av Forleggerforeningen, og Strawberry Publishing kan derfor ikke eie mer enn 50 prosent av selskapet uten at Bastion forlag må melde seg inn i foreningen, eller Strawberry må melde seg ut. Hvilken vei det bærer vil vise seg i løpet av 2019. «Her har vi flere mulige løsninger», skriver forlagssjef Sarah Natasha Melbye i en e-post til sine forfattere.
Med en etter hvert betydelig forlagsomsetning og mange profilerte forfattere er det slett ikke et uvesentlig veivalg for bokbransjen. Det er neppe noen dristig spådom at innflytelse og plass ved styrebordet i Forleggerforeningen vil havne på agendaen temmelig raskt. Dette kommer vi garantert tilbake til.
Hva nå?
Hva blir neste trekk for Strawberry Publishing? Spekulasjonene går høyt rundt hva som blir neste forlagsoppkjøp. I går gjorde Dagens Næringsliv et sveip innom noen av de større uavhengige forlagene – blant dem Kagge og Bjørn Smith-Simonsens Mater-univers, med Pax, Spartacus og Dreyers. Smith-Simonsen understreket at mesteparten av pengene han hadde tjent opp gjennom årene slett ikke kom fra boksalg, men gjennom «vellykket spekulasjon i det meste annet, bortsett fra pornografi, narkotika og inkasso». Å få penger ut av forlagsdriften har vist seg atskillig tyngre. Smith-Simonsen har derfor liten tro på en telefon fra Stordalen.
Det har han garantert rett i. Ei heller virker et Kagge-oppkjøp å være særlig sannsynlig. Der har man et godt lag i medvind og en eier som synes å være såre fornøyd med å stelle med forlaget sitt. En eventuell prislapp ville bli formidabel.
Lar vi fingeren gli nedover de neste femti norske forlagene, finner vi en håndfull svært gode forlag der. Men oppkjøpskandidater for Strawberry? Neppe. Ingen som matcher hovedstrategien om få utgivelse, og det skal være bestselgende utgivelser. Dette er forlag som scorer høyere på kvalitet enn kommers.
Inn i Sverige
Nye forfattere vil uansett sjekke inn på Stordalens forlagshotell, og vi vil se en og annen forfatter-overgang fra andre forlag gjennom våren – selv om de største bevegelsene er unnagjort.
En lenge varslet ekspansjon i Sverige vil sannsynligvis skje før vårsola tiner opp den siste vintersnøen på Mosebacke – bare Strawberry klarer å lande rett samarbeidspartner eller oppkjøpskandidat. Det jobbes iherdig på den fronten.
Her hjemme blir det neppe noen flere forlagsoppkjøp med det første. Ikke fordi det skorter på ekspansjonslysten, men fordi det altså er vanskelig å se de åpenbare oppkjøpskandidatene. Da er det mer interessant å spekulere i hva Stordalen & Co pønsker på i handelsleddet.
For pønsking brukes det mye tid på i Universitetsgata 20.
VEBJØRN ROGNE
Les også: Inntar nok en bastion?
Bill. mrk. «Pent brukt Pioner»
Om snørr og bart og opplagstall
I isødet på Hoth: Hvor går Juritzen?
