Har Jørn ringt?

Jørn Lier Horst skriver bok sammen med en annen. Hvem? Foto: Dag Nordsveen/Salomonsson Agency

KOMMENTAR: Du får ikke høye odds for å tippe det store samtaletemaet på Krimfestivalen i år.

Krimforfatteren hadde sittet bøyd over tastaturet i timevis denne formiddagen. Han var definitivt ute av flytsonen. Mange stjålne blikk ned på mobilen gjorde det vanskelig å fokusere på de flimrende setningene på pc-skjermen. En vinterdoven flue summet i vinduskarmen. «Du ligger dårlig an, du», sa han lavt til det forvirrede insektet. Samtidig dukket en murrende tanke opp i hodet hans; om at tiden muligens var talt også for ham selv.  Han forsøkte å få fokus tilbake på skrivingen, men ble brått distrahert av en skjærende motorlyd. Snøfreser. Utenfor gikk naboen i en gammel boblejakke sprøytenarkomane ville ha drept for, og flyttet stadig nye kubikkmetere av den kramme massen. Han fulgte naboens dovne systematikk der ute. Jevnlig så han ned på mobilen på skrivebordet.

Slik fortsatte det over middagsbordet. Krimforfatteren betraktet leppebevegelsene til sin kone gjennom 23 år. Strekene ned mot overleppen vitnet om langvarig røyking, eventuelt i kombinasjon med overdreven snakking. Ordene hennes strøk forbi ham som en jevn summing, fjernt fra tankesenteret hans.  Stadige blikk ned på mobilen. Den lå der like død og mørk som en februarnatt i Botanisk hage, hvor han dagen før hadde dumpet et lik. Bare i manus, selvsagt. Han klarte knapt å få i seg en matbit. Kanskje hadde han sett sine beste dager? Var det virkelig slik? Han stirret febrilsk ned på mobilen, med den samme, ene, tilbakevendende, kvernende tanken i hodet: Hvorfor ringer du ikke, Jørn?

Forfatterfiske og fløteskumming?

I dag braker Krimfestivalen løs. Du får ikke særlig gode odds for å tippe det store samtaletemaet der. For maken til bølger som de kriminelle overgangene har skapt den siste tiden, er det lenge siden vi har opplevd.

Den kortsiktige planen synes klar nok for Jørn Lier Horsts nye forlag Capitana: Å få ombord bestselgende etablerte krimforfattere. Reaksjonene har ikke uteblitt. Sentrale folk i de etablerte storforlagene beskylder Capitana for forfatterfisking og tyveri, og for å skumme fløten av forfatterskap forlag har brukt tiår på å bygge opp.

Frustrasjonen er i aller høyeste grad til å forstå. Samtidig er ikke begrepet «å stjele forfattere», som stadig dukker opp i media, helt treffsikkert. Forfattere er frie mennesker med frie viljer. Flere ser dette som «mulighetenes tid», hvor de kan vurdere sitt nåværende forlag opp mot alternativene.

Knapt til å forstå

Selv om en del brikker er på plass i den nye «Stordalen-familien», mangler det noen: Hvem som blir de neste forfatterne om bord, er selvsagt det mest åpenbare spørsmålet. Dernest: Hva har Stordalen & Co i ermet på markedssiden? Og én brikke klarer vi slett ikke å få hamret på plass: Eierandelene – hvordan ble de slik? Noen vil kanskje mene at en kapasitet som Anne Gaathaug flyr lavt inn i sitt nye forlagseventyr med en eierandel på 15 prosent. Men sammen med tre gode, gamle forlagskollegaer sitter hun i hvert fall med aksjemajoriteten på 60 prosent i Gloria.

Jørn Lier Horsts 25 prosent i Capitana er en større nøtt. Horst har selv signalisert at det å cashe ut mer fra eget forfatterskap har vært et av hovedmotivene for å opprette forlaget. Derfor blir eierandelen en gåte, tatt i betraktning at inntektsstrømmen til Horsts pengebinge hadde vært mer enn rikelig til å finansiere det meste av dette eventyret. Nå blir det slik at for hver hundrelapp som hentes ut i fremtidig utbytte fra Capitana tar de øvrige eierne (Pilar og Stordalen) ut 75 prosent, mens Horst blir sittende med 25. Men vi skynder oss å legge til at vi begrenset innsikt i forhold som kan bevege dette bildet: overenskomster selskapene imellom, utbyttetankegang versus lønnsmekanismer og -nivåer, bonuser og eventuelle opsjoner i den nye forlagfamilien.

Skal denne forlagskonstellasjonen bli langlivet, er man avhengig av at Horst faktisk går i gevinst på å skifte beite.

Den store utfordringen

Vi får håpe at Stordalen-forlagene, etter det første bestselger-raidet, også vil kunne by på noen nye, spennende forfatternavn i årene som kommer. I hvert fall har påtroppende Capitana-styremedlem Tom Egeland avgitt speiderløfte på at så skal skje.

Nettopp dette er jo bokbransjens mest krevende oppgave: I dag står norsk litteratur sterkt både på hjemmemarkedet og internasjonalt. Samtidig er det ikke til å komme unna at hovedtyngden av de norske roman-bestselgerforfattere er godt voksne, mange av dem skaffet seg et stort publikum med Bokklubbene som lanseringsmuskel – i klubbenes gullalder lenge før årtusenskiftet. Den virkelige utfordringen nå er å bygge og løfte inn nye og spennende forfatterskap til et bredere publikum. Dette er en utfordring for alle ledd, for hele bokbransjen.

Men denne uka, når krimforfattere fra inn- og utland myldrer rundt i Akersgata, er spørsmålet: Hvor mange skal Capitana egentlig ha ombord? Hvor mange forfattere oppfattes som attraktive?

Ringer Jørn?

 

VEBJØRN ROGNE

 

(Foto: Dag Nordsveen)

 

-- annonse --