KOMMENTAR: Forleggerforeningen og NFFO gikk drastisk til verks i arbeidet med ny normalkontrakt for sakprosa. Det vil sannsynligvis alle tjene på.
Selv om ymse medieoppslag og gjørmebryting på Facebook skulle indikere at det bare er krangling, fandenskap og uvennskap i bokbransjen nå til dags, er det slett ikke «normalen». Et prov på det kom i morgentimene i dag, da det ble klart at NFFO (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening) og Forleggerforeningen hadde kommet til enighet om ny normalkontrakt for sakprosa – det vil si sakprosa skrevet for allmennbokmarkedet.
Et blikk på avtalen viser at de to foreningene har gjort et godt stykke arbeid.
Noen solide drag med skurekosten, og vips var mye gammelt søl vekk. Borte var det gamle, avleggse bindfradraget. Borte var mulig forvirringen rundt royalty av salg til nedsatt pris. I stedet er det duket for en avtale som hensyntar alle formater, gir transparens i forlagenes inntekter, og lettforståelige royalty-avregninger – ja, i det hele tatt en grunnleggende lettfattelig avtale (i hvert fall sett i forhold til det villniset slike avtaler kan være).
Med sikring
Det har skjedd noen små revolusjoner denne gang: Sakprosaen har tidligere ikke hatt egne avtaler for billigbok og lydbok. Nå får de det – på samme nivå som skjønnlitteraturen. I tillegg får de gruppene som ligger nærmest den nevnte skjønnlitteraturen, bestselgerne innenfor den fortellende sakprosaen, et ekstra trinn.
Sakprosa-feltet er også de første her til lands som går inn på en avtalemodell hvor forlagsinntektene legges til grunn – hvilket er den vanlige modellen internasjonalt. Dette letter beregningene og oversiktligheten på flere punkter. Men NFFO gikk ikke hele veien, noe Forleggerforeningen kanskje hadde som sitt primære håp: En avtalemodell hvor forlagsinntektene ligger til grunn, uten forbehold. Det hadde vært beroligende for Forleggerforeningen i en tid hvor et stort flertall av medlemmene er bekymret for rabattglidningen på allmennbokmarkedet. Men på dette punktet fikk NFFO inn en sikring: Royaltygrunnlaget skal være minimum 50 prosent av bokens utsalgspris. Blir det gitt større rabatt, blir dette «på forlagets regning».
Den nye avtaletankegangen vil også kreve større transparens, og gi forfatterne større innsyn i hvordan – og til hvilke vilkår – bøkene selges.
Holder royalty-nivåene
Selv om avtalen er splitter ny, har historiens vingeslag ei forstummet. De tidligere royalty-nivåene ligger naturlig nok som et bakteppe. Hvis man konfererer med kalkulatoren, vil man finne ut at mange av royaltybeløpene vil bli temmelig identiske, eller en liten anelse bedre, enn tidligere. For papirbøkene blir ny royalty (alle satser altså av forlagets omsetning – og uten det gamle bindfradraget) 22,5 prosent, og 25,5 prosent fra 4000 solgte eksemplarer. Kategorien «fortellende sakprosa» (tilvarende bokgruppene 3.1.1, 3.1.2 og 3.1.9 – for de av våre lesere som kan sine bokgrupper) får et ekstra trinn på 27 prosent for (det fåtallet) bøker som skulle krysse 10 000 solgte eksemplarer.
Fra lappverk til nytt reisverk
Grunnleggende e-bok- og lydbok-royalty vil ligge på 28 prosent. Over 800 solgte e-bøker stiger royalty til 30 prosent. For lydbok har man et garantibeløp på kr 12,50 per lytting for de første 250 lyttingene, deretter et minstebeløp på kr. 11. Billigbok/pocketbok-royalty blir 20 prosent, og 25 prosent over 15 000 solgte. Avtalen opererer også med tydelige punkter på annen utnyttelse av Verket.
Selv om ingen av partene kan utropes til vinnere, må dette likevel kunne betegnes som en seier for de involverte. Den største gevinsten ligger i at man ikke lot seg friste til å ta snarveien og lappe ytterligere på ei gammel rønne, men i stedet reiste et nytt bygg fra grunnen. Da kan dette også bli en avtale tilpasset vår tids utfordringer, og en avtale som kan vise seg å være levedyktig.
VEBJØRN ROGNE
