BOKBAROMETERET: Abid Rajas biografi er en av de store snakkisene tidlig i bokhøsten.
Bokhøsten er i gang for alvor, og en rekke utgivelser har allerede rukket å lage overskrifter og begeistre anmelderne. Her er et knippe bøker det kan være verdt å sjekke ut:
Per Heimly og Jo Anders Johnsen: Blodsbror (Papermoon)
Per Heimlys bok om vennskapet med Ari Behn har fått anmelderne til å trille terninger i begge ender av skalaen.
VGs Sindre Hovdenakk har færrest øyne på sin terning, kun to. Han kaller bokprosjektet «uinteressant, perspektivløs og selvmedlidende», og hevder at det hele er «trist som faen».
Cathrine Krøger i Dagbladet befinner seg derimot på andre siden av skalaen, med terningkast fem. Hun skriver at boken er «en bevegende og intens fortelling om et spesielt og sterkt vennskap som får en brutal avslutning.»
Også Vårt Lands anmelder mener «Per Heimly hedrer Ari Behn på en oppriktig måte».
BOK365s Morten Ståle Nilsen var mer delt i sin vurdering, mente boken bød på «gammel selvmytologisering om igjen» og ga boken terningkast fire.
Abid Raja: Min skyld (Cappelen Damm)
Abid Rajas selvbiografi har utelukkende møtt applaus fra et norsk anmelderkorps. BOK365s anmelder Vebjørn Rogne trillet terningkast fem, og skrev blant annet: «Abid Raja har utvilsomt levert en bok med mål og mening, som er både velskrevet og engasjerende – og med en åpenhet som må ha kostet ham mye.»
Terningkast fem ga også Marius Wulfsberg i sin Dagbladet-anmeldelse av boken. Han kaller boken «en ærlig, sterk og, må jeg innrømme, rørende beretning.» Femmer fikk utgivelsen også fra VGs Sindre Hovdenakk, som skriver: «Det er en vond og rystende, men også spennende og engasjerende, bok Abid Raja har skrevet.»
Jan Øyvind Helgesen i Nettavisen var derimot enda mer begeistret, og ga boken terningkast seks. Han skrev blant annet: «Les «Min skyld» fordi den er nådeløst ærlig og utleverende om en oppvekst som innvandrer i Norge. Og fordi Abids skjebne kan gjøre oss alle, innvandrere som etnisk norske, klokere.»
Superlativene ble også hentet frem i andre anmeldelser. Willy Pedersen i Morgenbladet skrev det var «en biografi som flytter grenser», Terje Eidsvåg, Adresseavisen hevdet biografien var «en nesten eventyrlig fortelling om viktigheten av integrering og gode hjelpere», mens Aftenpostens Ingunn Økland skrev at boken har «et emosjonelt driv som trekker leseren til seg.»
Abigail Dean: Jente A (GursliBerg)
Deans debutroman ble utgitt i Storbritannia tidligere i år, og ble raskt en snakkis og bestselger. Independent kalte boken «Årets pageturner 2021», mens Observer kalte Jente A «en utrolig prestasjon for en debutroman.» Boken ble av andre sammenliknet med Gone Girl, og ble hyllet som en av årets største debutromaner.
Denne høsten blir boken utgitt på norsk, og Jente A har allerede fått god kritikk. Dagbladets anmelder Cathrine Krøger triller terningkast fem, og hevder at boken ikke er en «alminnelig psykologisk krim». Hun hyller også spesielt Kristi Vogts oversettelse, som hun kaller «en ren nytelse».
Synne Sun Løes: Sinnapsykologen (Cappelen Damm)
Løes er selv utdannet psykiatrisk sykepleier, og i hennes høstaktuelle roman er det nettopp psykiatrien som står i sentrum. Med et glimt i øyet, skal vi tro anmelderne. Jan Øyvind Helgesen i Nettavisen ga boken terningkast fem, og skrev «Synne Sun Løes har skrevet en veldig morsom bok.» Avslutningsvis la han til «Men blir det gitt ut noen bok som er mer burlesk, satirisk og klok enn denne i år? Jeg tviler.»
Oda Faremo Lindholm i VG skrev at boken er «… et både lærerikt og skarpt skråblikk på psykisk helsevern», og trillet terningkast fire.
Firer ga også Maya Troberg Djuve i Dagbladet, og skriver: «Det beste ved romanen er lekenheten og den tematiske essensen: «Sinnapsykologen» fremmer vektige refleksjoner knyttet til hvordan vi behandler syke, og hvordan et standardisert system kveler adekvat, individuell behandling»
Rune Christiansen: Saken med den tapte tidens innfall (Oktober)
«Skrivekunst på høyt nivå», hevder VGs anmelder Sindre Hovdenakk om Rune Christiansens nyeste roman. Og han er ikke den eneste anmelderen som klapper i hendene.
Leif Ekle i NRK skriver følgende: «Jeg har hatt stor og nesten kuriøs glede av å lese meg fram til slutten av «Saken med den tapte tidens innfall», stedet der sløret letter.»
Stein Roll i Adresseavisa triller sekserterning, og skriver: «Vakkert om kjærlighet og mørke. Enestående, sanselig roman om hemmelige familieforhold som omhyggelig bringes opp i dagen. Forfatteren er i en særklasse når det gjelder prosapoetisk språkbeherskelse … I tredve små innbydende kapitler finner far og datter tilbake til samtaler som skal åpne for hemmeligheter som har ligget lenge i mørke.»
Nikolaj Frobenius: Svanesang (Gyldendal)
Frobenius nyeste roman sentrerer rundt rikdom, misunnelse og paranoia. Det fenger anmelderne.
Turid Larsen i Dagsavisen skriver: «Når Bærum er skueplassen og Frobenius er dirigenten, kan man tillate seg noen forventninger. Som i høyeste grad blir innfridd i dette intrikate portrettet av en rik familie med mørke hemmeligheter i fortiden og svært ubehagelige konsekvenser i nåtiden. (…) Svanesang er uansett blitt en svært underholdende og spennende fortelling om glitrende familiefasader som sprekker opp og viser fram en bunnlinje som ikke er helt solid. Selv når den kommer fra Bærum.»
Leif Ekle i NRK kaller boken «et vellykket prosjekt», og skriver: «Det bør være unødvendig å si at en psykologisk thriller er spennende, eller vil være det. Svanesang har ingen problemer i så måte, her er også smell, brann og ukjente giftstoff. Det er allikevel i menneskelige relasjoner, i avstand og nærhet mellom aktører, at den virkelige spenningen ligger. Bra for romanen. Jeg liker også riktig godt at Nikolaj Frobenius og Svanesang tar seg den sjangerfrihet å ikke gi svar på alle spørsmål teksten bringer opp.»
Snorre Valen: Utøyakortet (Cappelen Damm)
Snorre Valens bok om høsten etter 22.juli-angrepene har fått mye spalteplass den siste tiden. Sven Egil Omdal anmeldte boken for Stavanger Aftenblad, og ga boken terningkast fem.
Omdal skriver blant annet dette i anmeldelsen sin: «I en herlig ufiltrert pamflett som han har kalt «Utøyakortet», tar Snorre Valen, tidligere folkevalgt for SV, nå politisk redaktør i Nidaros, et kontant oppgjør med alle, ikke minst i det liberale kommentariatet, som har lagt ansvaret for å dempe debatten på dem som bærer både fysiske og psykiske sår etter terroren.»
Arne Vestbø: Brummenæs & Torgersen. Verdens første kvinnelige skipsredere (Cappelen Damm)
Det utkommer i år to bøker om verdens første kvinnelige skipsredere, en av dem ført i pennen av NFFO-leder Arne Vestbø.
Jan Askelund anmeldte sakprosaboken for Stavanger Aftenblad, og trillet terningkast fem. Han skrev også følgende: «Sakprosabiografen Vestbø er for sin del personlig nærværende i verket, samtidig som det rommer mange kvaliteter vi gjerne ser på som skjønnlitterære.»
Femmer fikk utgivelsen også fra Jan Ø. Helgesen i Nettavisen: «Arne Vestbø fortjener ros for å ha løftet dette menneskelige og historiske dramaet fram i lyset.»
BOK365s egen anmelder, Anders Neraal, ga boken terningkast seks, og skrev: «Det som får skinne og som blir gitt fokus er hvordan de to kvinnelige partnerne kunne skape sine egne frie liv med uendelige muligheter, uten beskrankninger fra kontrollerende ektemenn. Boka bidrar med dette til forfriskende kvinnehistorie.» Neraal kalte boken: «Et monument over et felles liv, like grenseløst som havet der skipene merket “B&T” seilte.»
Sverre Meling jr. i Maritimt forum er også begeistret, og skriver: «Arne Vestbøs bok om Brummenæs & Torgersen. Verdens første kvinnelige skipsredere er godt skrevet og bør bli obligatorisk lesning for alle samfunns- og skipsfartsinteresserte kvinner og menn.»
Nino Haratischwili: Det åttende livet (Aschehoug)
«Hvem trenger en storslått, episk roman om det røde århundret? Du.» Det skrev anmelderen i New York Times da The eighth life ble utgitt på engelsk i fjor. Romanen ble også langlistet til International Booker Prize, og en er under utgivelse i over 15 land. Denne våren utkom den i Norge – også norske kritikere mener leserne trenger en 800 siders familiesagaen fra Georgia.
«Det er en roman verdt å lese. Gjerne som årets store sommerbok! Men tro ikke at den flyter sømløst. Den er kaotisk, vakker og brutal. En klisjé kan hende, men likevel, boken er en sjelden leseropplevelse», skrev VGs anmelder Guri Hjeltnes, og ga romanen terningkast 6.
Dagbladets anmelder, Inger Bentzrud, ga boken terningkast 5, og skrev: «Det åttende livet (Til Brilka) er en blodig og frodig slektskrønike fra Stalins fødeland. (…) Som man vil forstå, er dette en rik roman med store fakter, ei bok å dykke ned i og bli totalt oppslukt av. Selv ble jeg hekta».
Lydia Sandgren: Samlede verk (Strawberry. Oversatt av Trude Marstein)
Lydia Sandgrens debut var én av fjorårets store bok-snakkiser i Sverige. Boken ble blant annet tildelt Augustpriset og unison hyllest fra anmelderne. Etter en budkamp mellom tre forlag, endte de norske rettighetene hos Strawberry Publishing.
Også den norske oversettelsen har høstet god kritikk i løpet av våren. BOK365s anmelder Leif Gjerstad, trillet sekserterning og skrev: «Samlede verker er på alle måter en lesevennlig og imponerende debut, og det er bare å håpe at dette ikke blir Lydia Sandgrens samlede verk, men heller starten på et spennende forfatterskap.»
Marta Norheim i NRK tenkte i samme baner, i sin bokmelding: «[..] eg er heilt bestemt på at eg ønskjer meg nye romanar av Lydia Sandgren. Måtte berre ikkje den formidable suksessen føre til permanent skrivesperre framfor den vanskelege andreboka!»
Gabriel Moro i VG, trillet en femmer og håpet dette er starten på en god forfatterkarriere: «Sammenliknet med de fleste anemiske debutromaner, er Samlede verker et storartet verk som velfortjent har gitt forfatteren en pangstart på karrieren. Så er det bare å håpe at hun med tittelen ikke antyder at hun allerede er ferdig som forfatter.»
