Eggen Bragepris-nominert

Torgrim Eggens «Axel» er nominert til Brageprisen for sakprosa. Se de øvrige nominerte her.

I dag blir de nominerte til Brageprisen offentliggjort på Deichmanske hovedbibliotek. Her er de nominerte i kategorien Sakprosa, med juryens begrunnelse:

Torgrim Eggen: AXEL – fra smokken til Ovnen, Cappelen Damm

«Axel var noe av en lystløgner, tross alt. Noen måtte gå ham i sømmene, faktasjekke ham litt og kanskje bringe opp historiene han av en eller annen grunn ikke fortalte. Lese brev, bøker og artikler, intervjuer og presseoppslag, snakke med øyenvitner og forsøke å få en sammenheng i livet og diktningen hans.» Det har Torgrim Eggen lyktes med. Ved å presentere nye kilder til Axel Jensens liv og verk, gir han oss et komplekst og spennende bilde av en myteomspunnet og legendarisk norsk forfatter. I biografien Fra smokken til Ovnen – en tittel tatt fra Axel Jensens comeback-roman Lul (1992) – har Torgrim Eggen invitert oss på en lesefest der alle elementene er på plass: rikelig med alkohol og andre rusmidler, følelsessvingninger fra ekstase til depresjon, trekantdramatikk og seriemonogami, arroganse og prestasjonsangst ispedd brå omslag fra fattigdom til feite honorarer. Når partyet er over og boken lest, våkner man opp fra et eventyrlig liv og et forfatterskap som ikke har gått ut på dato. En festopplevelse uten bakrus!

Nilas Johnsen: Erdogan. Tyrkias nye sultan, Aschehoug

«Presidentens ansikt er som hogd i stein, men under bønnen lar han tårene renne fritt, med hendene løftet fremfor seg. Etter at imamen har sagt sitt, får Erdogan mikrofonen. Rolig snur han seg og tørker sine tårer i alles påsyn». Nilas Johnsens levende formidling av Erdogan og hans rolle i Tyrkisk politikk baserer seg på et omfangsrikt kildemateriale og erfaringer fra et opphold på nesten tre år i Istanbul. Dette er utgangspunktet for en levende og velskrevet dokumentar som viser et nyansert bilde av Erdogan. Johnsens bok gjør et geopolitisk område tilgjengelig, kunnskap og erfaringer gir en naturlig inngang til et omfangsrikt stoff. Et rikelig og velskrevet overblikk over Erdogans liv presenteres i en form som binder leseren til boka. Forståelsen og kunnskapen boka formidler, gir bakgrunn for å svare på spørsmål om hvorfor og hvordan i forhold til Erdogans politiske virke. Johnsen fremstår som en troverdig folkeopplyser av ypperste klasse.

Hege Kofstad: Grenselosene, Pax forlag

«Potetsekkene» Trygve Aune skal smugle over til Sverige, består av to fiskere og en familie på tre: en lærer, hans kone og en datter på seks. Det er rett før jul, og snøen ligger tykt i Nord-Trøndelag. De fem flyktningene har ligget lenge i skjul. Det blir en strabasiøs tur i snø og uvær, med julaften tilbrakt i en snøhule. Flyktninger synger julesanger for seksåringen, og når fram til Sverige første juledag.

Dette er en av de mange fortellingene i Hege Kofstads fascinerende bok fra okkupasjonsårene. Langs hele den lange svenskegrensen bodde det nordmenn som på ulike måter hjalp, huset og loset flyktninger til Sverige gjennom fjell og skog, over innsjøer og kronglete terreng. Hun følger to grenselos-familier kronologisk gjennom krigen, men løfter også fram en lang rekke andre, alminnelige mennesker som rett og slett bodde strategisk til geografisk og hadde mot og krefter til å ta i et tak og hjelpe. Flyktningene var motstandsfolk, jøder, russere, jugoslaver, polakker, syke, friske, eldre, unge, gravide. Dette er en velskrevet, tilgjengelig og engasjerende bok, samtidig som den er solid kildebasert. Kofstad viser også krigsheltenes svakheter. Det kunne ta dager å føre folk trygt over. Losingen var preget av uro og frykt for å bli oppdaget av grensepoliti eller tyskere.

Boken er bygget opp med en balansert veksling mellom nasjonalt/regionalt og lokalt/personlig nivå, der den politiske situasjonen hele tiden knyttes til de personlige historiene. Det er en lavmælt beretning fra krig og okkupasjon. Drivet i teksten gjør den til en krigsbok som virkelig utmerker seg.

Shazia Majid: Ut av skyggene, Aschehoug

«Når jeg nå vil fortelle om mamma, er det fordi hun er regelen, snarere enn unntaket, for sin generasjon innvandrerkvinner. Kvinner som kom til Norge som unge voksne på 1970-tallet. Kvinner som kanskje kom fra dårlige økonomiske kår og et strengt patriarkat i sine opprinnelsesland, men som forlot en rikdom av sosiale relasjoner de aldri fikk erstattet.» Med sin pakistanske mors historie som innfallsport og i et elegant språk med skjønnlitterære grep, tegner Shazia Majid et sammensatt bilde av en hel generasjon innvandrerkvinner som fulgte med sine menn til Norge på begynnelsen av 1970-tallet. Tilgangen deres til kunnskap om det norske samfunnet var svært begrenset, men her skulle de likevel skape seg et nytt liv. Majid forteller med stort personlig engasjement og politisk brodd om den tilværelsen som møtte innvandrerkvinnene. Boka gir et enestående innblikk i kampen deres mot patriarkalske regler på den ene siden, og mot skepsis og motvilje fra storsamfunnet på den andre. Kvinnenes ønske om å gi neste generasjon et bedre utgangspunkt, kommer tydelig til uttrykk i de gripende skildringene av isolasjonen og utenforskapet. Gjennom grundige analyser av et betydelig kildemateriale og med en klar og modig stemme, løfter Majid frem en del av norsk historie som frem til nå har vært skjult for de fleste av oss. Ut av skyggene er en bok som utvider vår forståelse og gjør et sterkt inntrykk.

Deles ut i november

Juryen i kategorien «Sakprosa» har bestått av Jørgen Hovde (juryleder), Guri Hjeltnes, Fride Hjermstad og Eivind Tjønneland. Brageprisen blir delt ut 21. november på Dansens hus i Oslo.

Brageprisen har, siden den første gang ble delt ut i 1992, etablert seg som en av Norges viktigste litterære priser. Prisen deles ut av Stiftelsen Den norske Bokprisen og har som formål å hedre gode norske forfatterskap, samt skape interesse for norsk litteratur.

 

 

-- annonse --