Åpen klasse: Kanstad Johnsen blant de nominerte

Årets åpne klasse i Brageprisen er viet til Bildebøker for voksne og barn. Se de nominerte her.

I dag blir de nominerte til Brageprisen offentliggjort på Deichmanske hovedbibliotek. Her er de nominerte i kategorien Åpen klasse, med juryens begrunnelse:

Martin Ernstsen og Knut Hamsun: SULT, Minuskel forlag

Å skulle oversette en velkjent klassiker til et nytt format, krever mot og dyktighet. Martin Ernstsen viser begge deler i sin tegnede versjon av Knut Hamsuns Sult. I 1890-tallets Kristiania, «denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den» møter vi en stadig mer desperat og sulten forfatter på jakt etter jobb, anerkjennelse, mat og kjærlighet. Skildringene av hovedpersonens liv er gjort med et dypt alvor, men samtidig er humoren aldri langt unna. I denne boken utnyttes tegneseriemediet til sitt fulle. Martin Ernstsen veksler mellom tidsriktige miljøskildringer fra Kristiania til fargerike feberfantasier i mer surrealistisk utrykk. Som møtet med Ylajali stående foran en solgul måne eller Guds tunge pekefinger mot en utslitt og nedbrutt hovedperson. De ulike scenene holdes likevel innenfor samme univers gjennom et bevisst formspråk. Martin Ernstsens tegneserie er et ambisiøst prosjekt som står solid på egne ben. Den vil gi nye og gamle lesere av Knut Hamsuns klassiker en unik og særegen leseropplevelse, og markerer seg som et solid tilskudd til norsk tegneseriekunst.

Anna Fiske: Hvordan lager man en baby?, Cappelen Damm

Det kan knapt stilles et mer eksistensielt spørsmål enn «Hvordan ble jeg til?» Årets bok fra Anna Fiske gir klare svar når hun tegner og forklarer livets mirakel i Hvordan lager man en baby?.

Forfatteren tar leseren på det alvoret et slik spørsmål krever, uten å bli kjølig biologisk i tilnærmingen. Med humor og varme, bidrar tekst og bilde til forståelsen av hvordan jeg ble meg. Bokas bilder holder ikke tilbake på kroppslige detaljer, og teksten kaller en skjede for en skjede.

I Fiskes oppdatering av fortellingen om hvordan barn blir til, møter myldreboka familiemangfoldet. Selv om eggcelle og en sædcelle fortsatt må til, er fortellingen om livets begynnelse i endring. Boka viser hvordan man lager en baby gjennom samleie eller i et laboratorium. Man kan ta imot barnet som kommer sammen med en annen forelder eller alene, ha to foreldre av samme kjønn, ha søsken eller være enebarn. En baby kan reise hjem til foreldrene sine rett etter fødselen, eller først etter noen år, om babyen blir adoptert. Slik synliggjør boka ikke bare hvordan man lager en baby, men en vesentlig ide om menneskeverd. Ethvert menneske er unikt, vi ser forskjellige ut og inngår i ulike forbindelser med hverandre, samtidig som vi deler det aller mest grunnleggende. En av disse grunnleggende tingene er gleden over å få barn, kjærligheten mellom foreldre og barn, og mellom voksne mennesker. Boka er på mange måter en kjærlighetsbok. Dermed evner Fiske å framheve både kosen og lykken, erotikken og biologiens plass i prosjektet å lage en baby, i en bok som tydeliggjør bildebokas fortrinn som sakprosasjanger for barn.

Hilde Hodnefjeld: Lykke og ulykken, Cappelen Damm

Lykke bor sammen med pappa. Han passer på at Lykke alltid står opp med riktige beinet og unngår farlige ting som å gå under stiger eller møte svarte katter. De går ikke så mye ut, for pappa liker seg best inne. Men en dag sitter det en svart katt på trappa hjemme.

Denne bildeboka skildrer voksnes uro og angst sett fra et barneperspektiv. Hva skjer når omsorgen blir kvelende og når den som skal passe på deg går seg vill? Det er Lykke boka handler om, og det er også hos henne håpet ligger. Barnet er løsningsorientert og mister ikke motet, selv om det røyner på.

Det visuelle utrykket i boka gjenspeiler også barnets perspektiv. Uttrykket i boka er lekent og uanstrengt, både tekst og bilde gir leseren rom for egen tolkning. Slik skaper Hodnefjeld et inntrykk av at boken er inkluderende. Oppslagene veksler mellom nærbilde og oversiktsbilder. Gjennom lys, skygge og komposisjon skaper Hodnefjeld en visuell dramaturgi som hjelper handlingen i boka fremover. Tekst og bilde utfyller hverandre. I Lykke og ulykken har Hilde Hodnefjeld lykkes med å lage en klok og spennende bok om et vanskelig tema på barneleserens premisser.

Mari Kanstad Johnsen: 3 2 1, Gyldendal

Telleboka er en klassisk barne- og bildeboksjanger. Lite er mer stringent og velkjent enn en tallrekke, det opplagte ligger lett for hånden. Ingenting er derimot stringent eller opplagt i Mari Kanstad Johnsens bidrag til sjangeren. Uten noen form for pedagogisk stemme om selve matten, gjennom en historie som viser hva ting koster, og bilder som frister til å prøve seg fram i regningens verden, skaper bildeboka inntrykket av tallenes betydning i hverdagen.

Utgangspunktet er også klassisk: Sommerferie. Anna kjeder seg hos mormor mens alle andre er på artige ferier. Ferien får et mål når Anna skal tjene nok til å kjøpe en tøykanin til 50 kr. Hun skal passe én slange, to kaniner, tre fugler, fire tomater, fem kaniner, hver med sine regler om matmengde og slikt. Anna gjør så godt hun kan, men det er vanskelig å huske å lukke alle dørene, og fristende å heller benytte seg av mat, badekar og klær i husene. Resultatet er faktisk minus 188 kr, etter leting, telling, ganging og deling. Underveis er leseren blitt introdusert for tellingens sammenheng med økonomi, i en historie som handler om fristelser og overskridelser, kaos og orden.

Kanstad Johnsens oppslag ser også ut til å ha overskridelsen som ett av de styrende prinsippene. Det er mye av alt: Sterke farger, tjukke streker, veksling i perspektiver. Oppslagene legger opp til telling på mange flere nivåer enn teksten gjør. Karakterene i boka breier seg i bildene. Både barns og voksnes kroppsspråk fanges presist i streken, og flere av oppslagene forteller kun ved hjelp av bildene. Bestemora har en androgyn gammeldametyngde, Annas følelser tar og får plass: Her ser vi misunnelse, kjedsomhet, trass og glede inkarnert i en jentekropp. 3 2 1 er dermed blitt en ambisiøs bildebok som inspirerer til gjenlesing, og etterlater inntrykket av Mari Kanstad Johnsen som en norsk bildebokskaper med eminent kaoskontroll.

Tidligere vinnere og nominerte

Juryen i «Åpen klasse» har bestått av Lene Ask, Håkon Edvardsen og Tonje Vold. Brageprisen blir delt ut 21. november på Dansens hus i Oslo.

Martin Ernsten står bak den eneste bildeboken for voksne blant de nominerte. Anna Fiske vant Bragepris i fjor, da i kategorien «Barn- og ungdomsbøker» for Elven (Cappelen Damm). Dette er tredje gang Fiske er nominert til Brageprisen. Kanstad har også tidligere vært nominert, da i 2017 for ABC (Gyldendal).

Brageprisen har, siden den første gang ble delt ut i 1992, etablert seg som en av Norges viktigste litterære priser. Prisen deles ut av Stiftelsen Den norske Bokprisen og har som formål å hedre gode norske forfatterskap, samt skape interesse for norsk litteratur.

 

 

 

-- annonse --