Flammes forlagssjef har ikke lest «En kvinnes frigjøring», men er klar til å begynne.
UKAS BOKFJES: Vår stafettpinne reiser videre. Sist sendte seniorredaktør Kjersti Instefjord i Oktober forlag den videre til forlagsjsjef Nils-Øivind Haagensen i Flamme forlag.
Hva jobber du mest med akkurat nå?
– I skrivende stund forsøker jeg å vaske labbene til hunden min. Vi har vært på morgentur i parken og blitt litt skitne. Det går sånn passe. Som forlegger, eller «bokfjes», er det ikke like lett å forholde seg til et akkurat nå, syns jeg. Fordi tidsopplevelsen er en helt annen. Det er en slags eksplosiv langsomhet i dette arbeidet som jeg ennå ikke har blitt vant til. Så la meg bare si at jeg tror jeg leser to manus for neste vår, og at det er to veldig forskjellige, men like levende manus, det ene prosa, det andre poesi, apokalypse og oppløsning, tilhørighet og frigjøring; store begreper som minner meg om en annen ting jeg ikke helt har blitt vant til: at å jobbe med litteratur er å jobbe, hver dag, med de store spørsmåla i livet. Det er en gave, så klart, men det kan også gi redaktøren en følelse av å sitte i basecamp, med forfatteren flere hundre meter oppe i fjellveggen. Heldigvis er jeg sunnmøring og kan rope høyt.
Bokbrøken: Hvordan er dine lesevaner – hvor stor andel av boklesingen er forbundet med jobb og hvor mye er ren fornøyelse?
– Jeg tror aldri lesing har vært ren fornøyelse for meg. Fornøyelse er en del av det, men definitivt ikke i «ren» form. Lesing skjer like mye i sinne og irritasjon, forundring og fortvilelse. En uvane jeg har lagt meg til med åra: hvis jeg leser noe jeg syns er fantastisk, må jeg umiddelbart legge fra meg boka eller manuset, og vente litt, før jeg kanskje kan fortsette. Jo mer fantastisk, jo lenger venting. Rart med det.
Trekk frem en i bokbransjen du virkelig verdsetter – og hvorfor?
– Forsøker dere å lage favoritter og klikker i denne spalta, eller? Lærte vi ikke som små at vi ikke skulle gjøre forskjell? Og hva snakker vi egentlig om når vi snakker om bokbransjen? Men greit, jeg sender gjerne blomster til Marit Eikemo i Norsk Litteraturfestival, høye femmere til alle kollegene mine på Flamme og Cappelen Damm og en pose bjørnunger til Kjersti Instefjord på Oktober, til deling, i parken, når sommeren kommer.
Hvis du skulle løfte frem en virkelig god bok du har lest det siste året – hvilken velger du (og hvorfor)?
– Da velger jeg en jeg ikke har lest ennå: «En kvinnes frigjøring» av Édouard Louis. Fordi han gir meg håp. Den har lagt i sekken de siste dagene. Og snart er jeg klar til å begynne.
Hva ville du helst blitt spurt om? (Og hva ville du svart)
– Kunne du tenkt deg å gjøre alt på nytt, Nils-Øivind? Ja.
Nils-Øivind Haagensen sender stafettpinnen videre til sjefredaktør Tiril Broch Aakre i Vigmostad Bjørke forlag.
