Dobler antall bøker i år

DOBLING: Bjørn Aagenæs og hans medleser og forlagsmedarbeider Ida Marie Myrstad Dahl gar fyldig liste.

En redaktør, som også er forlagssjef, på 19 bøker? Bjørn Aagenæs i Kolon sier oppskriften er enkel.

– Hemmeligheten? Å holde stenhårdt på greia vår, sier Aagenæs.

– Det var kult sagt.

– Har du ikke hørt det før? Dette er et uttrykk kvinnefronten bruket på syttitallet.

– De sa vel «steinhardt», ikke stenhårdt»?

– Haha. Sikkert. Men vi utgir det vi tror er kvalitet. Det er greia vår.

– Hvordan har dere håndtert å øke fra 10-12 titler i fjor til 19 titler i år?

DOBBEL: Pedro Carmona-Alvarez gir ut essays og har jobbet litt som redaktør i år. Foto: Endre Ruset

– Det er flere enn 19, egentlig. Vi har en del nyredigerte bøker også. Det ble sjokkerende mye for oss også, men gode manus er vel hovedgrunnen. På to-tre utgivelser har vi hatt innleide redaktør som Pedro Carmona-Alvarez og Steinar Opstad, men ellers har det bare vært vanlig overarbeid. Bare å jobbe på, skratter han.

– Hva annet enn mengden ellers er spesielt med Kolons liste?

– At det er like mye prosa som poesi i år, og det er nok tilfeldig. Kolon har ikke noe ønske om å nedprioritere poesien, tvert om, forteller Bjørn Aagenæs.

Tre debutanter

Caroline Ugelstad Elnes (f. 1995) har skrevet Yoona, en roman om en ung kvinne i hotellresepsjon som ser verden derfra. En absurdistisk roman, egentlig, sier forlagssjefen, om søk etter identitet.

Runa Borch Skolseg (f. 1988) er dramatiker og gir ut dikt om ung kjærlighet, skuffelsene og angsten etterpå.

Julie Stokkendal (f 1990) har en poetisk roman, følsom, presis og registrerende om mor/datter-forhold, sett fra datterens perspektiv. Moren driver med skyldspill, datteren er nærtagende.

Halberg på kjente trakter

Jeg var hos namsmannen. Ja, hos namsmannen, som de færreste ønsker å oppsøke, men noen stikker innom av grunner om ligger utenfor deres kontroll, slik det var i mitt tilfelle, om ikke min mors. 

Slik åpner Jonny Halbergs roman i høst og det er noen hint i denne åpningen fra suksessen Trass (1996), enkeltmennesket mot myndighetene i et lite samfunn. Tittelen er Johannes´ åpenbaring. 

Kjersti Anfinnsen kommer med sin andre roman sju år etter en god debut. Andreboka er det også for Stein Sørensen med Brønnøya, en fortelling som delvis har et kriminalforløp, i alle fall hvitsnippskriminelle i rollene. «Dag Solstad møter Poirot», kommenterer forlagssjefen.

Jordverv fra Simen B. Hagerup er en fanasyroman for voksne, den første i en trilogi. Portal-fantasi, som det heter, at man går inn i et annet univers og det er ifølge forlaget en vill og velskrevet roadmovie.

Majken van Bruggen har med A for Agnes skrevet noveller fra barndommer.

– Her i redaksjonen har vi grått som bare det av novellen om julaften. Det innrømmer vi, sier Bjørn Aagenæs og Ida Marie Myrstad Dahl.

Får hun Nobelprisen?

Essayistikk har lenge vært viktig for Kolon. Pedro Carmona-Alvarez er blitt «voksen», kan skrive om sitt liv på en avklart måte, sier de. Om å være flyktning og han har en memoar-tilnærming. Finn Iunkers Praksis er også essays samlet i bok for første gang.

«Versroman» er betegnelsen på Anne Carsons Rød selvbiografi, som er gjendiktet og tilrettelagt av Tone Hødnebø. Her finnes gresk mytologi, oppvekst i Amerika, om å være homofil og en kunstner på utsiden av samfunnet.

– Anne Carson er jo vår eneste nobelpriskandidat, mener Bjørn Aagenæs.

Joakim Kjørsvik kommer med dikt etter kritikersuksessen Folk jeg husker. Tittelen Min døde hund handler om en hund han kjøpte i Casablanca i Marokko, fikk den hjem til Norge. Men hunden ble påkjørt og drept. Hvor mye kan man tillate seg å sørge over et kjæledyr?

Steinar Opstads niende bok heter En varig lengsel og det virker å være kjente Opstad-temaer som et komplisert forhold til tro, men også kjærlighet.

Fra det mest utsøkt eksperimentelle hjørnet kommer Vemund Solheim Ådland med Årsol denne høsten. Og dette er greia til et forlag som holder stenhårdt på greia si.

 

-- annonse --