Han er kjent for sine storpolitiske thrillere som blander fakta og fiksjon. I hans nyeste roman står den kommende kampflybasen på Ørlandet sentralt.
Forfatteren: Knut A Braa
Aktuell med: Solefall, Vigmostad & Bjørke
Boken beskriver landlig idyll på Byneset utenfor Trondheim, der et selvmord ikke er et selvmord og en forsvinning åtte år tidligere setter mørke krefter i sving. Og så begynner mennesker å dø .
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Vanligvis skriver jeg thrillere, der storpolitikk og en blanding av fakta og fiksjon er med på å drive frem handlingen. Solefall er en roligere krim, fremdeles spennende håper jeg, men jeg holder meg blant annet bare til Trondheimsområdet. Handlingen foregår i løpet av sju ukers idyllisk sommervarme. Tom Falck, min hovedperson, flyr med andre ord ikke verden rundt i denne boken.
Tre favoritter:
Peter Temple: Mørk kyst. Temples bruk av bilder og dialog står til etterfølgelse. Den er dessuten veldig spennende.
Joseph Conrad: Mørkets hjerte. En bok fra 1902 som er en klassiker når det gjelder hvordan en bygger opp en historie. Mange, inkludert meg selv, har fulgt oppskriften.
Johan Theorin: Alle bøkene. Jeg liker bøker som handler om begrensede geografiske områder. Og når det skrives så bra og med utgangspunkt i overraskende hovedroller blir slike bøker raskt favoritter hos meg.
Uslipt diamant:
Ørjan N. Karlsson: Her kunne jeg nevnt flere titler. Ørjan er ingen nykommer, men en som jeg mener absolutt skriver seg bedre og bedre.
Sist leste bok:
Ken Follett: Herfra til evigheten. Dette er egentlig en trilogi, og jeg er ikke overbegeistret over Follets enkle omgang med hvordan han skaper dramatikk. Men jeg liker disse bøkene fordi han har holdt seg veldig edruelig til verdenshistorien fra 1900 og frem til i dag. Om ikke annet er det en lettlest og, jeg innrømmer det gjerne, spennende måte å få med seg noen timer historieundervisning.
Hvordan jobber du?
Jeg har en notisbok (eller snart femti av dem) som jeg skriver ned observasjoner, dialogsnutter, ideer, bilder osv i. Jeg begynner å spinne på en historie i hodet mitt, noterer noe som kan kalles kapittelloverskrifter bakerst i notisboken. Deretter fyller jeg ut med historien som et slags tankekart over flere måneder. Til slutt innser jeg at jeg må begynne å skrive ned ting på mac. Mange ganger har jeg ferdige kapitler som jeg fører rett fra skriveboken til mac, og det tar sakte, men sikkert form som en bok.
Jeg har dog hele boken i hodet før jeg begynner å skrive på ordentlig. Hvor jeg begynner spiller ingen rolle. Jeg skiver gjerne slutten først. Noen ganger flyter det lett, andre ganger gjør det ikke det. Inspirasjon og ideer henter jeg fra verden rundt meg. Mitt viktigste våpen er nysgjerrigheten og spørsmålet: enn hvis? Enn hvis det ikke skjedde slik, eller enn hvis dette hendte i stedet osv… Det er nok en liten konspirasjonsteoretiker i meg, langt der inne.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Morgan Kane/Kjell Hallbings marshal i westernserien, Morgan Kane. Ikke at jeg hadde fått så mange ord ut av den fåmælte revolvermannen, men han hadde det vært kjekt å tatt en øl med. Hallbings forfatterskap er noe av det mest undervurderte i forrige århundre. Store ord, men jeg mener det.
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Det har jeg virkelig ingen aning om. Slike ting er uforutsigbart og bestemmes av mennesker som har helt andre agendaer enn jeg ville hatt.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Definitivt ikke kolera. Brukt riktig er nettet en velsignelse.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
Prøv unsplash.com. Et billednettsted med gratis bruk av bilder. Utrolig flotte fotografier som mange ganger har gitt meg inspirasjon. Jeg bruker mange av bildene på min egen web – www.braa.net
På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?
Det hadde vært flott å møte begge, men middag med Solstad ville kanskje vært hyggeligst. Over en middag er det enklere å prate, ikke sant? Dessuten er jeg mer glad i mat enn i drikke. Begynner vel å bli gammel.
