Det er fremdeles kvinnene som leser. I fjor leste norske kvinner i snitt 21 bøker, mens mennene leste 13, skal vi tro Leserundersøkelsen 2014.
–Bokleserne bekrefter at den norske litteraturpolitikken fungerer, mener Forleggerforeningens direktør Kristenn Einarsson (bildet). Hele 93 prosent av befolkningen leste minst en bok i fjor, i følge Leserundersøkelsen 2014,
Gjennomsnittsnordmannen leser i følge undersøkelsen 17 bøker per år. 83 prosent av boklesingen er på papir, lydbøker står for 10 prosent, og e-bøker for 7 prosent av konsumet.
Kvinnelige storlesere
Hvis du spør hvem som har lest minst én bok i løpet av fjoråret, scorer både kvinner og menn høyt: 97 prosent av kvinnene svarer at de har lest minst én bok, 90 prosent av mennene. Men ser vi på dem som virkelig leser mye, skiller kjønnene lag: 52 prosent av kvinnene hevdet å ha lest over 10 bøker, tilsvarende tall for menn er 32 prosent.
E-bøker på fremmedspråk
12 prosent av befolkningen leste e-bøker i fjor, det er opp fra 9 prosent i 2012. E-bokleserne leser i snitt 10 e-bøker pr. år. Mens de norske bøkene har en andel av papirboklesning på ca. 80 prosent, er den norske andelen 32 prosent av e-boklesingen.
69 prosent av e-bokleserne oppgir at de leser fremmedspråklige e-bøker. I snitt leser de 7 e-bøker på andre språk enn norsk.
Ikke overraskende har mediebrett, som iPad, blitt den viktigste lesekilden for e-bøkene. Lesebrett og mobil har også en økning fra 2012.
–Vekk med momsen
Kristenn Einarsson mener det er viktig å få på plass gode rammebetingelser for den digitale utviklingen: –Det er to viktige litteraturpolitiske områder hvor vi må finne løsninger. På det første har vi fasitsvaret: Få på plass merverdifritak for e-bøker. Det andre er mer komplisert, hvordan skal vi sørge for at det vil være plass for et kommersielt marked for e-bøkene. Her er bibliotekpolitikken en utfordring. Hvilken plass skal utlån av e-bøker ha – og hvordan skal det finansieres?
Se Kristenn Einarssons kommentar til Leserundersøkelsen her.
