– Den største i mitt fag

Edvard Hoem har oversatt 13 Shakespeare-dramaer og blir aldri ferdig med dikteren som døde for 400 år siden.

 

– Han har satt ting i perspektiv. Han er den største som noensinne har levd – i mitt fag. Det er en standard der som man må forholde seg til, og det vil gi oss et realistisk bilde av hva vi selv er gode for, sier Edvard Hoem til BOK365.

 

Før helgen var han en av foredragsholderne på Litteraturhuset i Bergens markering av at det er 400 år siden William Shakespeare døde.

Hoem har levd med Shakespeare nesten hele livet, og har altså oversatt 13 av mesternes 38 dramaer til nynorsk. Og han ser så mange oppsetninger han rekker.

– Jeg så tre oppsetninger i London i høst, jeg så Stormen på Torshov og Romeo og Julie på det norske nå etter jul og jeg gleder meg til å se Rickard III på Nationaltheatret på mandag, sier Hoem og forteller også at han kanskje tar en avstikker til København eller Stockholm for å se mer der. – Det er først og fremst på teateret man møter Shakespeare, sier Edvard Hoem.

 

DSC02738

 

Hva har Shakespeare lært deg?

– Han har lært meg at man også må underholde sitt publikum. Det har vært en underkjent kvalitet det. Hos modernistene for eksempel. Jeg tror jeg med årene har blitt flinkere til å gjøre det selv. Jeg har skjønt at verden er full av røverhistorier som noen ganger må flettes inn i historien, selv om jeg forteller noe alvorlig.

Jeg har også lært at den største sorg og største glede må være med i samme bok eller stykke. Det er en veldig viktig ting for å vise bredden i menneskelivet, og om det er noe jeg virkelig har lært av Shakespeare er det det. Om jeg klarer å realisere det er en annen sak, sier Edvar Hoem.

 

Skifter rytme

– En annen ting jeg har lagt merke til hos Shakespeare er at han er en mester til å skifte rytme. Han kan gå veldig fort frem enkelte ganger. Når Romeo og Julie skjønner at de vil ha hverandre så må det skje med én gang. Da raser handlingen fremover. Andre ganger er det en helt annen takt. Han kan det med å skifte rytme. Og det er ingen bagateller eller smårusk hos Shakespeare. Handlingen drives hele tiden i riktig retning. Han vet at han må holde kontakt med publikum, sier Hoem.

 

 

11 stavelser – eller 12?

hamletFlere Shakespeare-oversettere var samlet på Shakespeare-markeringen i Bergen. I en underholdende samtale mellom oversetterne Bjørn Alex Herrman og Erik Bystad fikk enkelte tidligere oversettere så hatten passet, mens andre fikk honnør.

Den klassiske Hamlet-linjen «To be or not to be, that is the question» har voldt mange oversettere bry opp gjennom årene.

Den vanligste oversettelsen på norsk har vært «Å være eller ikke være, det er spørsmålet» men da ender man opp med 14 stavelser. Det er et par for mye.

– Den eneste som har fått det skikkelig til er Ivar Aasen, som i sin oversettelse til nynorsk skriver: «Te vera elder ei d’er da her spyrst um». Han kommer i mål på 11 stavelser, som i originalen, sier Bjørn Alex Herrman.

– Originalen har 12 stavelser, sier Hoem tørt. – «To be or not to be that is the quest-i-on». Det blir 12 og ikke 11.

– Quest-ion. Det blir 11, smiler Herrman.

Edvard Hoem har i sin oversettelse av Hamlet sett bort fra stavelsene. Hans oversettelse:» Å vera eller ikke vera, dét er spørsmålet».

 

DSC02729
11? Eller kanskje 12 stavelser? Shakespeare-oversetterne Erik Bystad (t.v.) og Bjørn Alex Herrman forteller om utfordringene de møter. I midten ordstyrer Therese Bjørneboe.

 

Begynte med Kong Lear

Edvard Hoem har hatt parallell suksess med egne romaner mens han har oversatt Shakespeare. De to siste romanene hans – om oldefaren og hans familie – har fått kritikerne DSC02740til å ta frem vakre ord, men det har ikke alltid flytt så lett for forfatteren fra Fræna. Da han begynte som Shakespeare-oversetter sist på syttitallet slet han med forfatterskapet.

– Jeg satt i Roma og oversatte Kong Lear. Jeg jobbet hardt med det og slet med å få skrevet noe selv. Etter fire år løsnet det, sier Hoem.

– Og da kom Prøvetid?

Da kom Prøvetid. Det var som om forfatterskapet mitt fikk en ny start med den.

Prøvetid regnes av mange som en av Hoems største romaner, og handler om en skuespiller som jobber med en oppsetning av Strindbergs Frøken Julie. Vi møter skuespilleren igjen i den senere romanen Tid for klage, tid for dans og da jobber han med Shakespeare. Nærmere bestemt Othello.

– Fikk du sett Othello da det gikk i Bergen i fjor?

– Nei, dessverre. Men som sagt ser jeg alt jeg rekker. Da jeg var ung samlet jeg på oppsetninger av En midtsommernatts drøm og så den i Polen, Russland, Tyskland og USA.

 

shakesspeare

 

– Allmenne menneskelige trekk

Edvard Hoem forteller også at da han var teatersjef ved Teatret Vårt i Molde ønsket han å sette opp tolv Shakespeare-dramaer på fire år. Styret og flere andre var ikke helt enige i prioriteringen, og prosjektet ble ikke gjennomført.

– Hva er det viktigste Shakespeare har etterlatt seg?

– Kanskje det at han evner å gripe fatt i allmenne menneskelige trekk som overskrider historiske rammer og historiske detaljer.

 

Les også: Stor ståhei for Shakespeare

 

(Foto: Atle Nielsen)

0 Delinger