En merkedag for oss som liker bøkenes tallrekker, i dag foreligger Forleggerforeningen bransjestatistikk. Coronaåret ble et positivt ett for boka.
Forleggerforeningens bransjestatistikk for 2020 ble offentliggjort i dag. Statistikken gir en grundig innsikt i omsetningen i bransjen, fordelt på ulike sjangre, formater og salgskanaler.
Året 2020 var i sum et godt år for bokbransjen. Det norske bokmarkedet steg med hele 9 prosent i 2020 og er nå totalt på 5 406 millioner kroner (i beregnet utsalgsverdi).
Rapporten fra Forleggerforeningen er 80 sider lang og inneholder tallrekker om bøker for det aller meste man kan ønske seg. Bok365 vil bruke dagen og neste uke for dypdykk i tallene.
Hele rapporten finner du her.
Se også: All-time high for Cappelen Damm
Berg og dalbane
Styreleder Edmund Austigard i Forleggerforeningen oppsummerer i rapporten det dramatiske første corona-halvåret i fjor slik:
— Bokomsetninga i 2020 svinga som ein berg og dalbane. Sterk oppgang fram til 12. mars. For mange forlag stoppa vårleveransane til bokhandelen den dagen. Godt samarbeid mellom Bokhandlarforeininga og Forleggarforeininga gjennom våren bana veg for omsetningsvekst fram mot sommarferien.
På høstparten gikk det enda bedre:
— Hausten blei av den livlege sorten med kraftig oppgang frå 2019. Fagfornyinga i skulen drog opp boksalet i 2020 målt mot 2019. Vidare styrkte allmennmarknaden seg med 2,7 prosent.
Lydboka reddet allmennmarkedet
Fysiske bøker fortsetter å falle i omsetning, mens lydbøker og e-bøker fortsetter å vokse. Det er særlig omsetning fra strømming av lydbøker som øker, og det ble registrert hele 6,6 millioner lyttinger i strømmetjenestene Storytel og Fabel i 2020. Forlagenes inntektene fra strømmetjenestene ble i løpet av året større enn inntektene fra salget av pocketbøker. Forlagsomsetningen av lydbøker på fil økte med 30 prosent til 220 millioner kroner. I omsetningsverdi utgjør dette nesten 400 millioner kroner, 7 prosent av den totale bransjeomsetningen.
E-bøker for allmennmarkedet viser også en oppgang på 10 prosent, selv om omsetningsnivået er med beskjedent; 55 millioner kroner.
Allmennmarkedet økte som resultat i fjor med 2,7 prosent; i underkant av 100 millioner kroner. Dette etter flere år med fall i omsetning.
Totalt beløper allmennmarkedet seg til 3,3 milliarder kroner.
Fagfornyelsen reddet skoleboka
De fire største forlagene dominerer skolebokomsetningen. I fjor høst gikk endelig startskuddet for fagfornyelsen (nye læreplaner) i grunnskolen og videregående. Skolebokmarkedet viser med dette en oppgang på over 30 prosent, tilsvarende over 226 millioner, til 951 millioner kroner.Mye av økningen skjer i form av digitale læremidler; 443 millioner.
Også fagbokmarkedet, som har vist en en svakt fallende tendens de siste årene, viste i fjor en oppgang med så mye som 15 prosent, sannsynligvis drevet av covid. Oppgangen her summerte seg til nesten 150 millioner kroner.
Fagbok- og skolebokmarkedet beløper seg samlet til litt over 2 milliarder kroner.
Nivået for skolebokomsetningen er likevel lavere enn hva man forventet, sammenlignet med tidligere skolereformer.
– Selv om norske forlag står klare med nye læremidler og lærebøker, viser tallene at veldig mange elever fortsatt sitter med utdaterte læremidler, sier direktør i Forleggerforeningen Heidi Austlid i en kommentar til tallet.
Bokhandelen klarte seg også bra
Nesten halvparten av bokomsetningen skjer gjennom bokhandel. Omsetningen av bøker økte i fjor med 3,3 prosent til 2,6 milliarder kroner. Her kan det legges til at bokhandelen i tillegg har hatt en betydelig økning i salget av spill og puslespill.
Salget via dagligvare og kiosk viste også en pen økning på noe over 9 prosent. Omsetningen utgjør likevel «ikke mer enn» 345 millioner kroner.
