Bør oversetteren på omslaget?

Cathrine Bakke Bolin
PÅ KLAFFEN, MEN IKKE FORAN?: Cathrine Bakke Bolin løfter gjerne frem oversetterne, men mener forsiden tilhører forfatteren. Foto: Gyldendal.

Får oversetterne nok oppmerksomhet? Nei, mener oversetter Jennifer Croft, som ønsker navnet sitt på omslaget. Hva mener bransjefolk her hjemme?

Oversetter Jennifer Crofts kommentar i The Guardian har fått mye oppmerksomhet den siste uka, også her hjemme. Croft har blant annet oversatt den polske Nobelpris-vinneren Olga Tocarczuk til engelsk, og mener både litteraturbransjen og media underkommuniserer oversetternes arbeid. 

Hilde Lyng
DELVIS ENIG: Hilde Lyng, foreningsleder i Oversetterforeningen. Foto: Blunderbuss.

Leder i Oversetterforeningen, Hilde Lyng, sier seg delvis enig, men mener at både anmeldere og forlag har blitt flinkere til å vise frem oversettere i Norge.

– Jeg synes de fleste er flinke til å få med informasjon om oversetteren på forlagenes nettsider og i anmeldelser, sier hun, men legger til at det er mange kamper igjen å kjempe.

– Det er for eksempel ikke alltid forlagene er like flinke til å inkludere oversetterne i annonsemateriell og liknende, sier hun.

Oversetteren på omslaget

Ett av forslagene til Croft er å inkludere oversetterens navn foran på omslaget. Lyng mener Croft har et viktig poeng, og understreker at synlighet ikke “gjør seg selv”.

– Det er mange som ikke tenker over hvor mye arbeid som legges ned i en oversettelse. Å få navnet til oversetteren på omslaget er et fint mål i horisonten et sted, sier hun.

Hedda Vormeland
«IKKE HELT IDIOTISK FORSLAG»: Oversetter Hedda Vormeland. Foto: Privat.

Oversetter Hedda Vormeland har oversatt en rekke bøker fra nederlandsk og engelsk til norsk, og synes forslaget til Croft er interessant.

– Det er i hvert fall ikke et helt idiotisk forslag, sier hun og legger til at det ikke bare handler om den enkeltes anerkjennelse, men også for faget mer generelt.

– Det er viktig at det ikke gis et inntrykk av at oversettelser skjer magisk av seg sjøl. Når jeg har oversatt en roman, så er det min versjon av den romanen som leses. Hvis noen andre hadde oversatt den, så ville den vært helt annerledes.

Flere hensyn å ta

Cathrine Bakke Bolin
ØNSKER IKKE ENDRING: Forlagssjef for oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal, Cathrine Bakke Bolin. Foto: Gyldendal.

Forlagssjef for oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal, Cathrine Bakke Bolin, er enig at det er viktig å synliggjøre oversetteren, og forteller at det er etablert praksis i Gyldendal å kreditere oversetterne sammen med forfatteren på klaffen. 

– Det skulle bare mangle, sier hun, og understreker at arbeidet med å gjøre utenlandske tekster om til godt norsk, er tidkrevende og sammensatt og krever kyndig kompetanse.

– Det er viktig å synliggjøre dette arbeidet og hedre den som hedres skal. Uten oversetterne ville ikke de utenlandske bøkene finnes på norsk, så enkelt er det, sier hun.

På spørsmål om hun synes oversetternes navn bør krediteres på coveret, svarer hun at dette bør være forfatterens arena.

– Det er ikke tradisjon i Norge for å nevne oversetter på forsiden av omslaget, og foreløpig er det ikke noe som tyder på at dette bør endres, sier Bakke Bolin.

Hun påpeker at omslaget ofte er en nøye sammensatt komposisjon av forfatternavn, tittel og design.

– Det skal også være plass til sitater fra anmeldelser eller pristildelinger for å løfte frem selve verket, vekke nødvendig oppmerksomhet og finne lesere. Det er hovedprioritet. Men vi synes det er helt på sin plass at oversetter nevnes på baksiden eller klaffen, ikke bare inni boka, sier Bakke Bolin.

Synlighet i sosiale medier

Vormeland synes oversettere blir behandlet relativt bra i Norge, men at flere ting kan bli bedre. Hun mener blant annet at synligheten i sosiale medier ikke er bra nok. 

– Oversetterne nevnes ikke alltid når forlagene promoterer oversettelser på Facebook og Instagram, og selv om de ofte legger ved link, så må da leseren gjennom ganske mange klikk for å se hvem som har oversatt boka, sier hun.

I følge Bakke Bolin er Gyldendal nøye med at oversetter nevnes i de sammenhenger boken presenteres, om det er i annonser, artikler, sosiale medier eller arrangementer rundt boken.

– En suksess skyldes gjerne et godt samspill mellom forfatter, tekst og oversetter, sier Bakke Bolin og trekker frem blant annet Hilde Stubhaugs innsats for å løfte frem Douglas Stuarts Shuggie Bain, og Gøril Eldøens hyllest for oversettelsen av Virginie Despentes og Vernon Subutex.

Lyng forteller på generelt grunnlag at det hender oversettere blir beskyldt for å være masete og sutrete, men tror diskusjoner som dette kan være med på å bedre vilkårene for oversettere.

– Som foreningsleder er jeg enig i mye av det Jennifer Croft skriver, sier hun.

182 Delinger