Nedlasting av lyd går rett til værs. Det nyter både Lydbokforlagets Paul Hedlund (bildet) og Storytel godt av.
E-bok-eksplosjonen uteblir her på berget, men markedet for nedlasting av lydbøker blir stadig hetere.
Dersom det skulle være noen tvil: Det fysiske lydboksalget er dalende. Men et økende antall nedlastinger mer enn kompenserer for bortfallet av cd-salget.
– Vi ser den samme trenden hos oss som i mange andre land. Selv om e-boksalget flater ut i USA, er det en formidabel økning i nedlastning av lyd, forteller Paul Hedlund, forlagssjef i Lydbokforlaget
Lyttemarkedet utvides
Formidabel har veksten vært også for Lydbokforlaget. For tre år siden sto nedlastning av lyd for 16 prosent av omsetningen. Via 20, 33, har man i år enkelte måneder krysset 50 prosent-merket. Hovedlytterne er kvinner mellom 25 og 45.
– Vi har nå rundt 65 000 nedlastinger av app’en i året og det tallet øker bratt, sier Hedlund. – Stadig mer spilles inn. Gjennom årene har vi hatt stor glede av NRKs radioteater. Nå sørger et stadig større og bredere utbud fra både NRK og andre aktører for at flere og flere forholder seg til podcast-fenomenet. Vi ser en betydelig utvidelse av lyttemarkedet. For vår egen del har vi også fått et bedre brukergrensesnitt i app’ene – noe som er blitt godt mottatt av brukerne. Tekst på øret er blitt in.
Mye er blitt enklere:
– Du trenger ikke å kjøpe bil for å høre på lydbøker lenger. Det holder å kjøpe en mobiltelefon, sier Paul Hedlund med et smil. Teknologien er som skapt for lydboka. Men han røper at mange av cd-kundene fremdeles har en hånd på rattet:
– Sjåfører og barn er nok hovedlytterne når vi ser på cd-omsetningen. Og eldre sverger nok i større grad til de fysiske plattformene enn de yngre.
Paul Hedlund kan glede seg over både lyd-suksess og vellykket snuoperasjon.
Turbulens og bratte bakker
Paul Hedlund er nå helt på tampen av et langt forlagsliv, hvor han har hatt flere lederjobber. Og den siste har slett ikke vært noe hvilehjem: Lydbokforlaget har vært gjennom atskillig turbulens og bratte bakker økonomisk de senere årene. I årene 2011–2013 pendlet de årlige underskuddene mellom 3,5 og nærmere 6 mill. kr. Underveis skilte man også lag med de andre eierne i Hongset-familien, etter uenighet om retning i styret. Melhus-kontoret ble nedlagt, slik at bare virksomheten i Oslo var igjen. Staben ble nær halvert, fra 22 til dagens 13. Nå kan Hedlund glede seg over en vellykket snuoperasjon og et betydelig millionbeløp i pluss – og lyse framtidsutsikter for Lydbokforlaget og for påtroppende forlagssjef Ann-Kristin Vasseljen, som overtar roret når Hedlund blir pensjonist i august.
– Kjempefint med Storytel
Mens eierne Aschehoug og Gyldendal gleder seg over hyggeligere regnskapstall i, ser det også ut til å være boltreplass for den tredje store forlagsaktøren: I august i fjor kom Cappelen Damm på banen med strømmetjenesten Storytel.
– Det er kjempefint at Storytel har kommet på banen. Det øker interessen for lydbøker og vi skjerper oss og gjør alt bedre, sier Hedlund. – Det er farlig å sitte på en markedsandel på 80 prosent over tid. Det er alltid noen som vil komme og ta den, særlig hvis man selv blir for makelig. Slik som markedsutsiktene er på denne arenaen, er det helt åpenbart at konkurrentene ikke ville sitte stille og se på. Men vi har store konkurransefortrinn, dels ved titteltilfanget fra våre eiere og samarbeidende forlag, dels at vi har de nyeste bøkene – noe abonnementstjenestene i dag ikke kan by på. Og vi sitter heller ikke stille og ser på Storytels inntreden i markedet!
– Har passert 10 000
Storytel-sjef Håkon Havik kan bekrefte at også de har vind i seilene:
– Vi er godt foran skjema, ja.
Hos Storytel betaler brukerne en månedsavgift på 169 kr. Da kan man laste ned så mye e-bok og lyd som man vil – vel å merke utgivelser som er utenfor fastprisperioden.
– Vi har passert 10 000 abonnenter, hvilket gir en årsomsetning på drøyt 20 mill. kr. Det betyr at vi vil være lønnsomme allerede rett over sommeren, sier Havik.
Storytel har i dag virksomhet i fire land: Sverige, Norge, Danmark og Nederland – og kan vise til gode tall i alle markedene. I moderlandet Sverige har man passert 100 000 abonnenter.
95 prosent lyd
– Ser vi på hva som etterspørres, er nok Storytel ganske sammenlignbart med pocket-markedet. Større, tungt fordøyelige bøker, er det litt vanskeligere å selge, sier Havik.
I utgangspunktet var Storytel tenkt å være en strømmetjeneste for e-bøker og lydbøker, men det viser seg at det er lydbøker kundene etterspør:
– Lyd står for 95 prosent av konsumet. Vi har prøvd ut noen varianter hvor vi eksempelvis har kjørt lydfiler på de første bøkene i en romanserie, for deretter å forsøke å pense abonnentene våre inn på e-bøkene videre i serien. Uten særlig hell, forteller Havik.
Havik & Co har tatt konsekvensen av de klare svarene de har fått fra kundene:
– Nå markedsfører vi Storytel primært som en lydboktjeneste som også har e-bøker.
