LUKE 9: Hanne Ørstavik jobber alltid, og forteller at selve skrivinga på pc-en er det som tar minst tid. Julaftengudstjeneste i Uranienborg kirke går hun derimot aldri glipp av.
Hanne Ørstavik har en lang forfatterkarriere bak seg. I 2019 ble romanen Kjærlighet kortlistet til prestisjetunge National Book Award for Translated Literature og The Republic of Consciousness Prize. Samme år ble Ørstaviks oversetter Martin Aitken tildelt PEN Translation Prize 2018 for årets beste oversettelse. Ørstaviks bøker er oversatt til over 30 språk, og den siste romanen, Ti Amo, fikk svært gode kritikker da den kom ut 2020. Vi snakket med henne om juletradisjoner, eksepsjonelt fine julegaver og hva litteraturen trenger i 2022.
– Hvor tilbringer du jula i år, Hanne?
Hjemme i Oslo med mamma, pappa, lillebror med hans ukrainske kone og barn og ukrainsk bestemor og storebror som kommer fra London med britiske barn og polsk kjæreste, og min egen datter Mari.
– Det blir ikke jul uten …. hva?
Julaftengudstjeneste i Uranienborg kirke
– Skrivefri i jula – eller jobber du med et manus?
Jeg jobber alltid, selve skrivinga på pcen er det som tar minst tid. Å skrive er å ha et parallelt spor løpende, jeg er hele tiden både her ute og der inne, hos det sporet.
– Hvilken bok har vært årets store leseopplevelse for deg?
Ali Smith, alt jeg har lest, noveller og årstids-bøkene Høst og Vinter, er nå underveis i Vår.
– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
Inger Bråtveit: Dette er også vatn (til alle som ikke fikk den av meg da den kom ut)
Gunnar Wærness: Ta på Jesus
Richard C. Schwartz: No Bad Parts – healing trauma & restoring wholeness:
– Hvilken bok, som har betydd ekstra mye for deg gjennom livet, vil du gjerne anbefale andre å lese?
Mio min Mio: Astrid Lindgren
– Hva er den beste julegaven du noensinne har fått?
At Luigi (mannen min som nå er død) tok et grytidlig fly julaften fra Milano og ankom Uranienborg kirke i taxi for at vi kunne feire julegudstjenesten der sammen
– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2022?
En ny nødvendighet for form, som kommer til å sippre inn fra alle sprekkdannelsene i det polerte overflatespråket, et sug etter en polymorf form boblende av liv sånn de giftige gassene er det, sånn alt som ødelegger det levende samtidig er det som tvinger livet til å finne en ny, undergravende og overraskende vei.
– Hvis du bare kunne velge én: Prøysen, Sissel, Donald, Sølvguttene eller Askepott?
Prøysen.
