Nå kommer historien om samtlige OL og VM på ski.
For første gang får du historien om alle VM i nordiske grener og alle vinter-OL samlet. Med utvidet resultatservice og historier du ikke har hørt før.
«Det er bra det finnes noen nerder blant oss. Personer med interesse, tid, anledning og kunnskap til å saumfare gammelt kildemateriale og gi oss andre artige og nyttige sammenfatninger av historien.»
Slik åpner Vegard Ulvangs forord i boken Historien om OL og VM på ski 1924 – 2014, skrevet av «nerden» Kjell-Ivar Pettersson. Nå foreligger nemlig resultatet av mange års «forskning». Til glede for andre nerder og alle interesserte.
Historien like spennende som ferskvaren
Pettersson har mesteparten av sin yrkesbakgrunn fra kommunal sosialsektor, men har alltid elsket idrett.
– Som 10 åring leste jeg i Per Chr. Andersens olympiabøker og diverse idrettsbiografier, blant annet om Hallgeir Brenden, Martin Stokken og Håkon Brusveen, og jeg kjøpte Olympiaboka de gangene den kom ut. Siden har jeg alltid vært opptatt av historiene. Jeg synes at historien er like spennende som «ferskvaren», sier Kjell-Ivar Pettersson til BOK365.
Pettersson har tidligere skrevet en rekke artikler om fordums utøvere i Varanger Årbok og om begivenheter i «Magiske øyeblikk» i Dagbladets Sportmagasinet i 2006 – 2007, men debuterer som forfatter med denne boken. Men hva er nytt i denne i forhold til tidligere OL og VM-bøker?
– Jeg er antakelig den første i verden som skriver en samlet historie om de internasjonale mesterskapene på ski, sier Pettersson. – I denne boken er det fyldigere resultatlister enn i andre bøker; jeg har tatt med de åtte beste i alle øvelser i alle mesterskap med tider, lengder, plasseringer og poeng.
Jeg omtaler også de internasjonale mesterskapene i større grad fra et internasjonalt perspektiv og altså ikke fra et norsk synspunkt. Alle øvelsene får så lik resultatservice som mulig, uansett om det er nordmenn med eller ikke. Jeg prøver også å skrive litt om hva som skjedde i hver øvelse.
Sparsomt med kilder
De olympiske leker har vært relativt godt dokumentert tidligere i flere bøker, og tilgangen på kilder har vært overkommelig. Men de første verdensmsterskapene var ikke offisielle før de ble gjort offisielle med tilbakevirkende kraft mange år senere. Hvordan har kildetilgangen til de mesterskapene vært?
– Det har til dels vært svært krevende å finne både riktige navn og omtaler av begivenhetene. Nyere norske kilder er ofte lite interessert i øvelser der norske utøvere er mer eller mindre fraværende, mens jeg som sagt har hatt en ambisjon om å gi omtalen av disse øvelsene, og mesterskapene, en like stor plass.
Aftenposten og Sportsmanden har til dels gode rapporter fra tidlige mesterskap, men ofte står det bare etternavn på listene. Det er ikke alltid så lett å finne fornavnet på finske eller tyske utøvere i 1920-årene. Men jeg har funnet flere og flere kilder etter hvert, sier forfatteren.
Anekdoter
– Hva er din beste historie fra VM?
– Ofte er historiene av anekdotisk karakter gode. Særlig de svenske. En av de store svenske profilene fra 1930-årene er langrennsløperen Arthur Häggblad. Hans stafettduell mot Oddbjørn Hagen er ett av høydepunktene i boken, synes jeg.
– Og fra OL?
– Kanskje historien om den japanske seieren i laghopp i Nagano i 1998, da de japanske journalistene ikke klarte å stille spørsmål fordi de var så beveget? Den hører i hvert fall til de bedre, sier forfatteren.
– Eller kanskje historien om den amerikanske hopperen Anders Haugen som fikk 4. plass i Chamonix 1924? Thorleif Haug tok bronsemedaljen. Haug var misfornøyd, for han nektet å tro at han hadde hoppet bedre enn Haugen. 50 år senere blir det oppdaget en regnefeil. Haugen var den rette vinneren av bronsemedaljen. Jeg fikk et bilde av skimuseet i Holmenkollen der Thorleif Haugs datter tildeler bronsemedaljen til 86 år gamle Anders Haugen. Dette er et bilde som det betyr mye for meg å ha med i boka.
– Målgruppen for denne mursteinen?
– Den realistiske målgruppen er menn i godt voksen alder. Men jeg prøver å utvide målgruppene, blant annet med historiene om kvinneøvelsene – og bildene.
Da Oddvar Brå brakk staven
Den utvidete målgruppen er med andre ord ganske stor. Og et folk der vanlige mennesker husker hvor de var da Oddvar Brå brakk staven i 1982 er et idrettsinteressert folk. Hva er det med oss nordmenn som husker slikt?
– En side ved dette er Oddvar Brås spesielle status i norsk langrenn, sier Kjell-Ivar Pettersson. – En annen side er at det virkelige dramaet overgikk fantasien. Det gjør det ikke så ofte.
– Andre kjente stavbrekk?
– Det er bilde i boken av vekslingen på 4 x 5 km i 1985, der Grete Ingeborg Nykkelmo brekker staven til Berit Aunli idet sistnevnte skal ut på ankeretappen. Det er også både stavbrekk og armbrudd på svensk side under VM i 1933, men de er ikke kjent her i landet siden Norge verken deltok eller rapporterte fra dette mesterskapet. I denne boken blir det rapportert, sier forfatteren.
Å smøre seg bort
Det var både skadefryd og fortvilelse å spore – både hjemme og ute – da de norske langrennsløperne smurte seg ut av medaljekampen i store deler av OL i Sotsji i vinter. Men naturligvis var ikke det første gang noe slikt skjedde. Boken har en god beholdning smøretabber gjennom mesterskapene.
– Det som er helt sikkert er at det går opp og ned her i verden og at ingen suksess varer evig. I den grad store skinasjoner er nede i en bølgedal, så kommer de derfor før eller siden tilbake. Etter en tids dominans er de plutselig tilbake i dalbunnen igjen for kortere eller lengere tid. Fra norsk side er det vel også et mønster at de jakter på syndebukker når noe så naturlig som at norske utøvere mislykkes skjer. I 1987 mente Adresseavisas sportsredaktør at hele det norske langrennslaget måtte skiftes ut. På dette laget var Vegard Ulvang og Terje Langli mesterskapsdebutanter, og Pål Gunnar Mikkelsplass hadde fortsatt de beste individuelle plasseringene foran seg. Intellektuell kollaps i sportspressen er vel også noe som kommer med jevne mellomrom. Jfr. hysteriet rundt smørerne i TV2 og avisene under det siste OL, sier Kjell-Ivar Pettersson .
Les også: Saken er karbonade!
