2021: Et godt år for bokomsetningen

Sjefer over gode tider: Forleggerforeningens adm.direktør Heidi Austlid og Rådgiver Monica Michelsen (foto: Forleggerforeningen)

Forleggerforeningen har kommet med tallene for bokomsetningen i julehandelen. Tallene er meget gode. Fjoråret ble et meget bra år for bokbransjen.

Månedstallene for desember 2021 viser at julehandelen holdt seg på nivå med året før. Spesielt skjønnlitteraturen kom meget sterkt i innspurten og endte med en oppgang på ett prosentpoeng. Sakprosaen kom inn på høyde med året tidligere. Skole- og lærebøker er de store vinnerne blant bokgruppene.

Sterk framgang for bokomsetningen

Samlet viser Forleggerforeningens salgstall en oppgang på hele 8,5 prosent for året som helhet. Dette gir samlede forlagsinntekter på litt over 2 milliarder kroner. Da er strømmetallene som først kommer i slutten av januar (med anslagsvise forlagsinntekter på rundt 250 millioner kroner), ikke inkludert. Salg av digitale læremidler til skolen på nesten 300 millioner kroner er ei heller inkluderte.

Skolebøker den store vinneren

Fagreformen i skolen gjør skolebøker til fjorårets store framgang. Salget til grunnskolen økte med hele 48 prosentpoeng, mens salget til videregående steg med 28 prosent.

Også lærebøker til høyere utdanning og fagbøker viste god framgang (7,5 prosent).

Samlet solgte forlagene skolebøker og lærebøker for nære 900 millioner kroner, 185 millioner kroner mer enn i 2020.

Allmennbok litt ned 

Tallene for allmennbok virker ved første øyekast negative. Forleggerforeningens tall viser en nedgang på 2,4 prosentpoeng. Årsaken til dette er et fall i forlagsinntektene på litt over tyve millioner kroner fra salget av pocketbøker (minus 11 prosent), men som nevnt over, er da ikke forlagsinntektene (med en økning på over 50 millioner per 3.kvartal) fra strømmetjeneste medtatt. Når disse kommer, vil også allmennbokomsetningen vise framgang for året som helhet.

Nedgangen i pocketboksalget ble forøvrig avmatet i løpet av desember.

Allmennbokmarkedet summerte seg i 2021 til forlagsinntekter på nesten 1,1 milliarder kroner.

Norsk sakprosa i vinden

Med Abid Raja og Trond Viggo Torgersen i spissen, viste norsk sakprosa i fjor en framgang på 3,3 prosentpoeng. Samlet beløp forlagsinntektene fra denne bokgruppen seg til 308 millioner kroner.

Uten bøker fra Barack og Michelle Obama viste imidlertid oversatt sakprosa en nedgang på 20 millioner til kun 40 millioner kroner.

Gledelig er det dog at norsk sakprosa for barn økte med 8 millioner til 38 millioner kroner, en oppgang på hele 28 prosent.

Skjønnlitteraturen kom sterkt

På høsten i fjor virket spesielt interessen for ny norsk skjønnlitteratur være dempet. Julesalget, anført av Linn Ullmann, Jørn Lier Horst og Vetle Lid Larsen, gjorde sitt til at nedgangen fra det svært sterke året før, ikke ble mer enn på skarve ett prosentpoeng.

Norsk skjønnlitteratur for voksne ga med dette samlede forlagsinntekter på 174 millioner kroner.

Dessverre viste norsk skjønnlitteratur for barn en nedgang på 4,4 prosent til 98 millioner kroner. Oversatt skjønnlitteratur for barn økte imidlertid samtidig med 6,6 prosent til 81 millioner kroner, noe som utlignet den norske nedgangen.

Oversatt skjønnlitteratur med navn som Lucinda Riley, Victoria Hislop og Jojo Moyes, summerte seg til 90 millioner kroner, en oppgang på 6,7 prosent.

 

Alle tallene fra Forleggerforeningen finner du her.

96 Delinger