- Som illustratør måtte jeg i denne boka finne en balanse mellom menneskeliggjøring av hestene og anonymisering av menneskene, forteller ukas barnebok-profil Camilla Kuhn.
Forfatter og illustratør Camilla Kuhn har laget mange morsomme bøker for barn. Hun er flink til å tegne, men litt dårlig til å ri på hest.
Forfatter/illustratør: Camilla Kuhn
Aktuell med: Lunda på Rideskole (Cappelen Damm).
Lunda er hest og har første dag på rideskolen. Med fin sveis og ekte unge på ryggen. Men ungen er jo helt løs! Og den detter av. Hele tiden!
Boka passer ypperlig for barn i alderen 4-7.
Hvorfor skrev du/illustrerte du akkurat denne boken:
Som førsteklassemamma var jeg mektig imponert over de små tassene om trasket med digre lass av sekker og gymtøy og skiftetøy til skolen, og faktisk, under over alle undere, klarte å få med seg det meste hjem igjen. Heia dere!, tenkte jeg. Og så hadde jeg tegnet en skisse av en liten heste-jente som hadde en støvel (med resten av en fot i, riktignok), hengende etter stigbøylen. Og så… pling! Rideskole!
Tre barnebok-favoritter:
– Ragnar Aalbu: Krokodille i treet. Fjorårets morsomste bok, som både jeg og barna digger.
– Liv Marit Weberg: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til. Fantastisk debutbok som jeg så gjerne skulle gitt til meg selv for 25 år siden. Vi forfattere kommer og så forsvinner vi ofte igjen etter en stund, men jeg tror og håper Weberg kommer til å bli, lenge.
– Bjørn Arild Ersland og Per Dybvig (ill): Morfars motorsag. Lun, stillfaren og fin, med mange lag og underkommunisert humor, akkurat slik jeg liker det aller best. Denne boka har ”It” rett og slett.
Sjekk ut:
Gudrun Skretting: Anton og andre uhell. Rykende fersk debutbok som imponerer meg skikkelig. Jeg blir nesten litt sur når folk er så gode på første forsøk, men mest blir jeg veldig glad.
Hvordan jobber du?
Jeg har ingen fast oppskrift, men jeg ser at det er et mønster i hvordan jeg jobber. Først har jeg en plan, en idé, gjerne basert på en skisse jeg har tegnet. Dette kan bli noe! Tenker jeg og setter i gang. Og så er det en lang fase hvor jeg strever og strever i en nedadgående spiral. Gir opp. Begynner å se på jobbannonser og slikt. Og da blir jeg så desperat at jeg bare skriver et eller annet i et rush, noe helt annet enn jeg hadde tenkt. Og så har jeg et førsteutkast.
Jeg skulle jo ønske jeg bare kunne hoppe rett til det siste punktet, men det ser ut til at jeg MÅ gjennom den strevefasen først. Det er et slit å lage bøker, det skal være sikkert og visst!
Hvis illustratør:
Som illustratør måtte jeg i denne boka finne en balanse mellom menneskeliggjøring av hestene og anonymisering av menneskene. Menneskene er i boka bare rekvisitter på et vis, uten for mye tilstedeværelse og personlighet. Men samtidig ville jeg jo at de skulle være visuelt interessante på et vis, da. På dette bildet syntes jeg det ble bra. Her er det ”en hest med noe på ryggen”, og ikke ”barnet som tar seg en ridetur.” Og så ble jeg veldig fornøyd med den oransje kjegla, da. Og høyballen.
Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
Bøkene til Beatrix Potter. Jeg syntes de var noe av det vakreste og fineste jeg hadde sett og lest. De var så små og fine å holde i også. Og når de senere viste ballettfilmen basert på hennes bøker på NRK, holdt jeg på å dø av lykke.
Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
Ronja Røverdatter 20 år etter.
Og hvem ville du helst selv ha vært?
Bjørnen i John Klassen sin bok Jeg vil ha tilbake hatten min. En som vet å glede seg over de små ting. Og som tør å ta grep når det trengs…
Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
Godt redaksjonelt arbeid. Man kommer ikke utenom. Ja, og en ting til, som er litt min hjertesak, faktisk; at boka er for barn. Det lages jo mye fine bøker som kalles for barnebøker, men som egentlig er mest for voksne.
På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
På eventyr med Potter helt klart. Jeg tror jeg hadde blitt stressa av Pippi.
