LUKE 10: Forfatter Marianne Teie skal jammen lese Prøysen igjen.
Hver dag frem til julaften inviterer vi forfattere og bransjefolk til å dele alt fra årets beste leseopplevelser til høytidsminner.
I dag treffer vi Marianne Teie (f.1978). Ved siden av forfattervirksomheten jobber hun også som lærer. Teie debuterte i 2017 og har utgitt to diktsamlinger, samt to romaner på Cappelen Damm. Den seneste Jeg kan ikke trylle kom i år – og omhandler en kvinne som opplever vold i en nær relasjon som til slutt får fatale konsekvenser.
– Hvor tilbringer du jula i år, Marianne?
– Hjemme i Oslo som nesten alltid. Jeg skal til søsteren min og ungene hennes på julaften. I år gleder jeg meg veldig til å hilse på et helt nytt familiemedlem som er den beste typen nytt familiemedlem man kan få, nemlig en valp.
– Det blir ikke jul uten … hva?
– En eller annen julekalender på tv, men i år sliter vi litt. Samboeren og jeg koste oss veldig med «Snøfall 2» i fjor, og vi har begynt på «Jul i Svingen» fordi vi ikke hadde sett den og jeg leste at det skulle være den beste julekalenderen, men så har vi bare sett en episode til nå og det er allerede 6.desember. Dersom vi ikke kommer i gang igjen med tittinga, så frykter jeg at hele jula går i dass.
– Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?
– Dette kommer til å høres litt snodig ut, men det er en flis av en bok skrevet av avdøde historiker Ståle Dyrvik som heter Den demografiske overgangen (Samlaget, 2004). Den er jo ikke en magisk fortelling eller en mystisk ny verden eller noe man forventer å få en stor leseropplevelse fra, men den er utrolig godt skrevet til å være en bitte liten fagbok for folk som skal lære om demografi på lavt nivå. Jeg har tatt et nettstudium, og jeg grudde meg litt til å lese den boka, men den var så fin at jeg egentlig vil lese hele igjen. Dessuten har den fått meg til å se verden på en ny måte. Nå skjønner jeg mye mer av alle skolenedleggelsene og eldrebølgen og masse andre ting som foregår rundt meg. Jeg gikk musikk, dans, drama på videregående, og vi hadde ikke geografi, så for meg var teorien om den demografiske overgangen helt ny lærdom. Men boka er jo ikke noe man vil gi bort i julegave, kanskje?
– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
– Jeg gir gjerne bort bøker, så gjerne at jeg har fått forbud mot å gi min far bøker, selv om han leser mye. En bok jeg har gitt til mange opp igjennom er Kristopher Schaus På vegne av venner (Oktober, 2009). Den kan leses av de fleste, for den er enkel og kort, samtidig som den tar opp komplekse tema som ensomhet, menneskeverd og død. Jeg har lest den to ganger, men nå må jeg nok lese den en gang til, for det begynner å bli en stund siden. Ja, den kan man godt gi til venner og folk man bare kjenner litt.
En annen bok jeg har likt veldig godt i år og som jeg godt kunne gitt bort til andre er Ida Jacksons Tarot (Gyldendal). Nå ville jeg kanskje forsikret meg om at mottakeren ikke var verdens største skeptiker. Jeg er jo det selv, men akkurat den boka er genial, for tekstene Ida Jackson har skrevet til hvert kort er som en liten gave til sjelen. Oi, der var jeg litt svulstig, beklager, men det får gå. Jeg starter hver eneste dag med å trekke et kort og deretter lese i boka, og selv om jeg ikke nødvendigvis tror at kortet er magisk på noe vis, så snakker teksten til meg og mitt liv.
Vi forfattere anbefaler jo ofte bøker skrevet av kolleger og venner, og det synes jeg er litt vanskelig, for det er jo så mange man vil nevne, men dersom jeg skal plukke en bok fra en venn i år, så er det Jeg har kolleger (Cappelen Damm, 2023) av Camilla Bogetun Johansen. Det er en ganske dempet bok om å jobbe i et omsorgsyrke mens man drømmer om å bli forfatter. Camilla er både klok og snill, og å lese denne boka er som å sitte sammen med henne. Reflektert, mild, klar. Fin å se på er den også.
– Beste julegaven du noensinne har fått?
– Min avdøde tante var et år på mammutsalg og kjøpte ti-tolv bøker bare til meg. Hun sparte bøkene til jul og la dem under treet. Pakke etter pakke til meg og alle med bøker. Nei, det var magisk det!
– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2025?
– Jeg er elendig på å spå slike ting, men jeg håper jo at det kommer en rekke bøker som selger som hakka møkk til gutter fra åtte til atten år. At snakkisen blir at «nå leser gutta mer enn de gamer». Eller noe som gjør at alle barn og unge får oppleve det jeg selv fikk fra bøkene da jeg var barn. Det å bare forsvinne inn i en bok unner jeg alle mennesker.
– Hvis du kunne satt en bok på pensum i norske skoler i 2025, hvilken ville det vært?
– Den var vrien. Jeg vil jo gjerne at alle skal få en positiv leseropplevelse, og det er litt vanskelig å få til all den tid mye god litteratur ofte både er provoserende og krevende. Jeg er likevel veldig svak for klassikerne og mener at det er synd om man har gått ti år på skole uten å lese Ibsen. Jeg har både satt opp «Peer Gynt» som teaterstykke med et skolekorps og jobbet som lærer i Osloskolen med «Peer Gynt» som pensum, og jeg vet at det verket kan fungere for mange aldre og at det er mulig å jobbe med teksten med alle mulige innfallsvinkler, for det er så rikt, så jeg sier derfor «Peer Gynt».
– Har du et nyttårsønske på vegne av Kultur-Norge?
– Jeg skulle ønske at vi tok kultur mer på alvor her i Norge. At alle var enige i at kunst og kultur er viktig gjennom hele livet og innså at kunsten har godt av å være både smal og bred. Ja, og så ønsker jeg meg en presse som dekker mer av alt det fine som skjer i Kultur-Norge. Den kunne starte med å anmelde kunst igjen.
– Hvis du bare kunne velge én: Prøysen, Sissel, Donald, Sølvguttene eller Askepott?
– Prøysen. Så gammel er jeg. Noe av det merkeligste jeg leste som barn var fortellinga om den lille bygda som glemte at det var jul. Den må jeg jammen lese igjen. Håper det finnes et opptak av Prøysen som leser den, for da blir det jo jul med det samme.
SE DE ØVRIGE LUKENE HER
