UKAS BOKFJES: Noe godt fører nedstengningen med seg for Gine Jonassen – selv om hun sårt savner folk.
Denne uka har Linn Strømsborg i Flamme sendt Bokfjes-stafettpinnen videre til Gine Jonassen, salgs- og markedssjef i det offensivt satsende sakprosaforlaget Res Publica.
– Hva jobber du mest med akkurat nå?
– Nå jobber vi for fullt med å planlegge lansering av vårens utgivelser: akkurat nå er det Jørgen Watne Frydnes bok Ingen mann er en øy som er på vei inn til lager. Jørgen er daglig leder på Utøya. I boken forteller han historien om gjenoppbyggingen av øya etter terroren. På tampen av april venter vi En ny økonomi til lager, og med det blir stjerneøkonomen Mariana Mazzucato endelig tilgjengelig i norsk språkdrakt. Jeg gleder meg som en unge til å jobbe med denne boka!
– Bokbrøken: Hvordan er dine lesevaner – hvor stor andel av boklesingen er forbundet med jobb og hvor mye er ren fornøyelse?
– Leselista preges alltid av forlagets titler, heldigvis er det en fornøyelse. Når jeg ikke leser forlagets utgivelser, leser jeg helst aktuell sakprosa fra andre forlag og nøye utvalgte romaner.
– Trekk frem en i bokbransjen du virkelig verdsetter?
– I perioden med stengte butikker har det vært overraskende enkelt å kjøpe bøker. «Klikk & hent», «Vipps og hent», «Take-out»: det er en imponerende kreativitet som har gjort det mulig å handle bøker i denne perioden. Og evnen enkelte bokhandlere har til å formidle bøkene i sosiale medier har virkelig inspirert meg. Flere spennende aktører å følge med på her, men spesielt inspirert blir jeg av den lokale bokhandelen på St. Hanshaugen. Med troverdighet og engasjement formidles klassikere så vel som aktuelle nyheter: anbefaler alle som vil ha boktips og anbefalinger i feeden å følge @permagnussenbokhandel på Instagram.
– Hvis du skulle løfte frem en virkelig god bok du har lest det siste året – hvilken velger du (og hvorfor)?
– Det er umulig å velge en! Må få nevne to:
Patrick Radden Keefes Si ingenting. Utrolig fascinerende å lese seg opp på ‘The Troubles’, konflikten mellom IRA og de britiske myndighetene – en krigstilstand som varte i over tre tiår. Sprøtt å tenke på at dette har utspilt seg i vår nære historie. Virkeligheten overgår som vanlig fantasien og boka anbefales varmt.
Herrene sendte oss hit av Elin Anna Labba er historien om tvangsflyttingen av samene. Det er vondt å lese historien om hvordan samene blir tvangsflyttet sørover, mens reinen fortsetter å trekke nordover. Labba forteller historien gjennom en vev av intervjuer, bilder, brev og joiker og resultatet er så fint. Glad for at denne boka finnes.
– Hva gleder du deg mest til å gjøre når pandemien endelig slipper taket?
– Å få være sammen med folk uten å tenke på avstand og antall. Arrangementer med gjester, kino med folk i salen, konserter med publikum. Å sitte på kafe med kjæresten og bare se på folk. Fester! Folk samlet i alle mulige sammenhenger, DET gleder jeg meg til!
– Hva ville du helst blitt spurt om? (Og hva ville du svart)
– Er det noe positivt som følge av at Oslo har vært nedstengt over lang tid? Det er nemlig det. For jeg har fått mer tid til å lese. Og jeg har på en måte gjenoppdaget gleden ved å lese, sånn som jeg leste før det ble en viktig del av jobben min. Kanskje fordi jeg mer enn noen gang setter jeg pris på å lese meg bort.
– Jeg sender stafettpinnen videre til Signe Prøis i forlaget Camino. Ser frem til å lese den ferske utgivelsen fra forlaget: Selva Almadas Døde jenter. Jeg synes det er tøft av forlaget å oversette en dokumentarisk fortelling om fenomenet kvinnedrap og på den måten gjøre stoff om dette viktige temaet tilgjengelig for et norske lesere.
