annonse
annonse

Barkbiller og bøker

Margaret Atwoods leseglede ble grunnlagt langt inne i de kanadiske skoger.

30. mai 2015

Den kanadiske forfatteren var bare seks måneder gammel da hennes insektstuderende far flyttet med seg familien inn i skogen for å forsøke å finne ut hvordan barkbiller og andre småkryp truet de livsviktige skogene. Der inne lærte Margaret å bli glad i bøker.

 

Margaret Atwood gikk ikke på skikkelig skole før hun var åtte. Men årene i skogen lærte henne det som skulle bli hennes yrkesvei. Den 75 år unge kanadieren er en av verdens mest feirede forfattere, og har flere ganger vært med i diskusjonen om Nobels litteraturpris.

– Min far studerte disse insektene og arbeidet med skogvern. Jeg var bare et halvt år gammel da jeg ble lagt i en sovepose og fraktet til skogs. Langt fra teater, bibliotek og butikker. Tv var det ikke. Men vi hadde bøker. Masser av bøker. Jeg ble tidlig hektet, sier Margaret Atwood.

 

DSC02178

 

MaddAddam

Margaret Atwood er i Norge i forbindelse med lanseringen av den siste boken i MaddAddam-trilogien, og nå gjester hun Litteraturfestivalen på Lillehammer. Fredag ettermiddag stilte lillehamringene kvinnesterke på Nansenskolen for å høre den feirede forfatteren fortelle om sitt liv og forfatterskap under vignetten «A book for a better world».

Og det naturlige spørsmålet til intervjuer Karin Haugen var da – Kan bøker gjøre verden bedre?

Det er ikke så lett å svare på. Heller ikke for Atwood, som har fått stempelet «dystopisk» på seg. Dystopi er det motsatte av utopi, og beskriver en dystrere fremtid. For hundre år siden var fremtidsfablene preget av en tro på at ting ville bli bedre. I dag er fremtidsfablene pessimistiske.

– Men jeg er alltid håpefull. Og det fine med bøker er at det bare er bøker. Det som finnes inni dem er bare der inne. Alle de vonde tingene forblir der inne. Du kan lukke den igjen. Det er en bok, ikke sant?

 

DSC02180

God stemning: Intervjuer Karin Haugen og Margaret Atwood på Nansenskolen.

 

Twitter-dronning

75-åringen fra Ottawa er ikke ungdommelig bare i sitt vesen. Hun bruker også mange av ungdommens virkemidler for å skape troverdige karakterer. – Jeg har 789 000 følgere på twitter og jeg er ivrig bruker, sier Atwood. – Jeg kan spørre om ting jeg lurer på mens jeg skriver, og får alltid en mengde svar. Mange mener ditt og mange mener datt, mens noen svarer noe midt i mellom. Som regel er det svaret de fleste følgerne kommer med det riktige.

– Er å være «bad ass» bra eller dårlig? kan jeg spørre.  – «It’s good good good» svarer ungdommen. Jeg får masse tips på twitter. Hvorfor er Jimmy/Snowman i Oryx og Crake slik han er? Også der har jeg fått hjelp av mine unge følgere. «Det heter ikke «what in the fuck» skriver de til meg – det heter «what the fuck», ikke sant, smiler Margaret Atwood.

 

Er kvinner mennesker?

Det var et lydhørt publikum som fylte salen på Nansenskolen. Et stort kvinnelig flertall ville høre om MaddAddam, miljøvern og feminisme. På spørsmål om hvordan hennes feminisme artet seg snudde hun seg og spurte i stedet salen: – Do you believe that women are human beings? (Tror dere kvinner er mennesker?)

End of discussion.

Men selv om verden har gått fremover og kvinnenes stilling er bedret radikalt de siste hundre årene, med stemmerett, utdanning og arbeid så er det fremdeles ikke lik lønn for likt arbeid, påpekte Atwood, som også kunne fortelle at MaddAddam, som nå foreligger på norsk blir den siste boken i trilogien.

– Tre er et fint tall, sa hun. – Fire klinger ikke like bra. Det får bli med tre.

 

DSC02184

Signering: Til slutt fikk noen lykkelige lesere egne dedikasjoner i medbrakte bøker.

 

Stormen

På spørmål fra salen om det er noen bøker hun alltid vender tilbake til kom svaret: – Shakespeares.

Og, kunne hun fortelle, i forbindelse med Shakespeare-jubileet neste år har hun i likhet med blant andre Jo Nesbø, fått i oppgave å skrive nye versjoner av kjente Shakespare-verker.

– Nesbø skal skrive Macbeth. Jeg har valgt mitt eget favorittskuespill Stormen, sier Margaret Atwood.

 

 


annonse