Åpningssetningen i «Harry Potter og de vises stein» (1997) av J.K....
Herr og fru Dumling i Hekkveien 4 var heldigvis fullstendig normale, takk.
Åpningssetningen i «Min Kamp» av Karl Ove Knausgård
For hjertet er livet enkelt: det slår så lenge det kan.
Åpningssetningen i «Skibet går videre» (1924) av Nordahl Grieg (1902-43)
Et skib kommer inn på havnen og stanser en stund på sin vei fra hav til hav.
Åpningssetningen i Ingvar Ambjørnsens «Ut av ilden»(2014).
Det ligger en død krikkand i sivet.
Åpningssetningen i John Irvings «Mysterieavenyen».
Iblant gjorde Juan Diego et poeng av å si: "Jeg er meksikaner - jeg er født i Mexico, jeg vokste opp der."
Åpningssetningen i «Flukten fra Kemneren – eller: Den veldige lengselen i...
Min kone og jeg eier en flaske mandellikør, fire høns og en hane.
Dr. Larch sier god natt til barnehjemsbarna i John Irvings «The...
Goodnight you princes of Maine, you kings of New England.
Åpningssetningen i «Fordi overlevelse ikke er nok» (2016) av Emily St....
Kongen sto uforankret i et hav av blått lys.
Astrid Lindgrens Pippi Langstømpe går til verket.
Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.
Åpningssetningen i Dag Solstads «Ellevte roman, bok atten» (1992)
Når denne beretning begynner har Bjørn Hansen nettopp fylt 50 år og står på Kongsberg jernbanestasjon og venter på noen.
Frode Grytten i novellen Song frå linje 69.
Eg kjem frå landet med dei tusen sørgelige songane. Eg er verdas lykkeligaste mann.
Åpningssetningen i «Speak, Memory» (1951), selvbiografien til Vladimir Nabokov (1899-1977)
The cradle rocks above an abyss, and common sense tells us that our existence is but a brief crack of light between two eternities...
Åpningssetningen i «Mesteren og Margarita” av Mikhail Bulgakov (1891-1940)
Ved solnedgang en varm vårdag dukket to borgere opp ved Patriark-dammene.
Göran Tunström (1937-2000) i «Berømte menn som har vært i Sunne»...
Jeg setter fremdeles pris på Sunne, når ingen er våkne.
Åpningssetningen i «Jenny» (1911) av Sigrid Undset (1882-1949).
Musikken kom oppover Via Condotti, nettopp som Helge Gram i skumringen bøyde inn i gaten.
Sigurd Hoel (1890-1960) i «Veien til verdens ende» (1933)
Dypt, dypt lå minnet om julen. Som en drøm hvor han kunne hente vann i mørketider.
Fra «Juvikingar» (1918) av Olav Duun (1876-1939).
Heime i Juvika, der brygga dei og slakta dei, og stussa til jul, for sju segl og ein vind.
Åpningssetningen i «Tre kamerater» (1937) av Erich Maria Remarque (1898-1970)
Himmelen var gul som messing og ennå ikke sotet av røyken fra skorsteinene.
Åpningssetningen i «Tøffe tider for gentlemen» (2015) av Aksel Fugelli.
Jeg kom til Bergen med en gitarkasse full av klær i den ene handa, og gitaren i den andre.
Åpningssetningen i Jan Guillous «Blå stjerne» (2015).
Det ene dobbeltbrettede teppet hadde et mønster i rødt og hvitt som var typisk for Vestlandet.
- annonse -
