De øvrige forfatterforeningene mener Eystein Hanssens forslag om en felles forfatterforening vil ende med kompromissformuleringer og lite klare krav. Men flere er åpne for å diskutere tanken.
I går publiserte Bok365 en kronikk fra Forfatterforbundets leder Eystein Hanssen, hvor han talte for at skribentforeningene burde slå seg sammen til én felles organisasjon. Da vil man stå sterkere i møte med store utfordringen framtiden bringer – som kunstig intelligens, maktkonsentrasjon og digitalisering.
De øvrige forfatterforeningene er ikke enige i at dette er et nødvendig grep.
– NBU ble blant annet stiftet fordi vi ikke opplevde at barne- og ungdomsbokforfattere ble godt nok ivaretatt i Den norske Forfatterforening. I de påfølgende 75 årene har NBU kjempet for barne- og ungdomsbokforfatternes rettigheter og vilkår, og jeg er bekymret for at våre særinteresser hadde havnet i skyggen i en storforening som omfattet alle, sier Alexander Løken, leder i Norske barne og ungdomsbokforfattere.
Leder for Den norske Forfatterforening, Heidi Marie Kriznik, sier at foreningene allerede har et godt samarbeid:
– Det er heller ingen motsetning mellom det å være organisert i ulike foreninger og å stå sammen i arbeidet for forfattere. Historien har vist at alle foreningene (NBU, NO, NDF, NFFO, DnF og etter hvert også FF) har samarbeidet tett om store og viktige politiske saker der foreningene er enige.
– Ville blitt ressurskrevende
– Forfatterforeningen er til enhver tid organisert på den måten flertallet i foreningen ønsker, sier Kriznik. Samtidig påpeker hun at en fellesforening kan føre til utfordringer.
– Jeg kjenner meg absolutt ikke igjen i Eysteins beskrivelse av at foreningene arbeider hver for seg «med mer eller mindre tilfeldige løypemeldinger.» Slik jeg kjenner foreningene så er de oppdaterte og hardtarbeidende og på ballen. Det er bare å lese årsmeldingene til de ulike foreningene, så skjønner en det, at det legges ned et stort arbeid, sier Kriznik.
– Leser en høringsinnspillene til boklov fra de ulike skribentorganisasjonene, så er det jo tydelig at en ikke er enige om ett og alt.
Hun mener nettopp høringsinnspillene viser hvordan et fellesforbund ville være vanskelig:
– I saker der vi ikke er enige i alt, leverer vi inn ulike høringssvar. Hvor ressurskrevende ville det ikke ha blitt med indre uenigheter før en kunne bli enige om et felles svar? Og en kunne jo også risikere at det svaret en som stor forening ga, måtte inneholde så mange kompromisser, at innspillet ender opp med løse kompromissformuleringer og lite klare krav.
Kriznik er fornøyd med Forfatterforeningens standing som den er:
– Forfatterforeningen opplever å være en avgjørende aktør, og at foreningen har innvirkning på litteraturpolitikken, og at vi blir lytta til av politikere og endog oppringt av departementet for å høre våre innspill, sier Kriznik, som legger til:
– Når det er sagt: Det er fint at FF gjør at flere skrivende er representert av en forening der de kan påvirke beslutninger og prioriteringer.
– Nyttig med forskjellig perspektiver
– Det er en styrke for barne- og ungdomsbokforfattere at NBU for eksempel kan gå i Stortinget i høringer og kun snakke om våre interesser, i våre tilmålte tre minutter, framfor å bli nevnt i en bisetning av en representant fra en storforening, sier NBU-leder Alexander Løken.
Han er imidlertid enig i at foreningen kunne vært tjent med et fellesskap i visse administrative og praktiske oppgaver. Men han er heller usikker på om foreningen hadde stilt sterkere i forhandlinger.
– Sånn som situasjonen er i dag, bringer vi med oss forskjellige perspektiver og erfaringer, som jeg opplever som svært nyttige. Jeg er selvfølgelig enig i at de mer universelle utfordringene for forfattere, som kunstig intelligens, opphavsrett og ytringsfrihet, må jobbes med i fellesskap. Vi har etablerte samarbeidsforum som vi i større grad burde benytte oss av.
Løken er derimot åpen for å diskutere muligheten om en fellesorganisasjon:
– Hvis Forfatterforbundet ønsker å slå alle sammen til én stor forening, hadde det vært interessant med en samtale om hvordan de foreslår å gjøre dette i praksis, og hvordan de forskjellige forfattergruppenes særinteresser skulle ivaretas like godt som i dag. En sondering kunne kanskje startet med å skjele til andre storforeninger som NFFO, og undersøkt om alle gruppene av forfattere og oversettere føler seg ivaretatt der.
Ser fordeler ved fellesforening
– Jeg syns Hanssen har veldig gode poenger i sin tekst. Det er kanskje ikke så rart, siden NFFO og Forfatterforbundet på mange måter har en parallell tilblivelseshistorie. Begge foreninger oppsto for eksempel fordi andre ikke ville ha oss med og ble rett etter opprettelsen godkjent av departementet som mottaker av bibliotekvederlag, sier NFFO-leder Arne Vestbø.
Han presiserer at Eystein Hanssens forslag helt konkret går på at de skjønnlitterære organisasjonene slår seg sammen, og at NFFO ikke er nevnt i den sammenheng. Men Vestbø er i utgangspunktet positiv til tanken om en felles forfatterorganisasjon:
– Selvsagt er det også fordeler med organiseringen som den er i dag, men strategisk og overordnet sett mener jeg altså at vi i sum ville kommet bedre ut av hvis vi hadde hatt én slagkraftig forening som samlet alle skribenter. Om vi kommer dit, er et annet spørsmål. Selv har jeg jo ikke diskutert dette med mitt eget styre en gang!
– Tror du en slik ordning ville gitt organisasjonene større forhandlingstyngde enn nå?
– Utvilsomt, svarer Vestbø, og legger til at det finnes mange måter å samarbeide på.
– Og det gjør vi jo i dag også, både på formelt og uformelt plan. I noen tilfeller samler vi alle skribentorganisasjonene, i andre står hele litteraturfeltet sammen. Senest for to uker siden samlet vi flere bransjeaktører til et møte om momsfritaket på bøker. Så det finnes ulike måter som kan fungere.
Savner en visjon
– De ytre kreftene Hanssen trekker frem, er gode argumenter for at vi skal stå samlet, noe vi allerede gjør gjennom flere fora, for eksempel Skribentenes samarbeidsutvalg (SOS). Jeg er ikke fremmed for at dette samarbeidet kan formaliseres mer og gis større kontinuitet, for mot denne overmakten står vi utvilsomt sterkere sammen. De fleste av oss samarbeider også tett med organisasjoner i andre land, både i og utenfor Europa og det tror jeg er vel så viktig i globaliseringens tidsalder, sier Hilde Lyng, leder i Norsk Oversetterforening.
Hun påpeker at Hanssen strengt talt kun refererer til forfattere i sin oppfordring – men om oversetterne skulle innlemmes, ser Lyng noen utfordringer ved det.
– Jeg savner en visjon for hvordan en slik tenkt organisasjon skal fungere. Hva slags modell tenker Hansen seg? Hvordan skal alle gruppene i den blir ivaretatt like godt som i dag – eller bedre? Hvordan skal de økonomiske og personalmessige ressursene fordeles? Det er nærliggende å skjele til NFFO og søsterorganisasjoner i våre nordiske naboland, der oversetterne er langt mindre synlige enn forfatterne.
Tror oversetterne og barnebokforfatterne vil lide
Lyng sier det er historiske grunner til at vi i Norge i dag har flere foreninger: Noen grupper ble ikke godt nok ivaretatt.
– Per i dag får alle skribentorganisasjonene 3 minutter hver under stortingshøringer, slik at hver enkelt særgruppe får fremme sin sak. Jeg tror ikke det er helt fjernt å tenke seg at for eksempel barne- og ungdomsbokforfatternes og oversetternes interesser vil falle igjennom når pan-skribentorganisasjonen skal bruke sine tilmålte treminutter.
Lyng påpeker også at de mindre skribentorganisasjonene ikke bare er fagforeninger, men også interesseorganisasjoner og medlemsforeninger med en sterk identitet.
– Medlemspleien – og ivaretakelse av ikke-medlemmer som henvender seg til foreningene – kan kanskje profesjonaliseres og rasjonaliseres gjennom et fellessekretariat, men noe essensielt vil gå tapt på veien. For oversetterne som gruppe – og for Norsk Oversetterforening – har den sterke identifiseringen med foreningen og solidariteten som følger av den vært helt avgjørende for forhandlingsstyrken, ikke antallet medlemmer. Når det er sagt, forhandler vi normalavtaleverk sammen med oversetterne i NFFO, så vi har tro på samarbeid.
LES OGSÅ: SLIPP FORFATTERNE FRI!
LES OGSÅ: – De frykter konsekvenser fra eget forlag
LES OGSÅ: – Det vitner om en usikkerhet
LES OGSÅ: Heine Bakkeid: – En mafiakontrakt
LES OGSÅ: Fôr til døde fisker
LES OGSÅ: ANNE SCHIØTZ: HVOR MYE SELGER EGENTLIG EN BOK?
LES OGSÅ: – Risikoviljen forsvinner
LES OGSÅ: DET SYNTETISKE SPØKELSET
LES OGSÅ: Kunstig intelligens: Latteren bør stilne
LES OGSÅ: – Naivt å tro at det ikke vil ha betydning
LES OGSÅ: Vi bør samle oss i én forening
