Jan Ove Ekeberg med ny bok om vikinger, men denne gangen i sakprosaform.
– Knapt noen epoke i Norgeshistorien er så feilaktig framstilt og mistolket som vikingtiden. Det føltes derfor meningsfullt å skrive en mer balansert framstilling av tiden for et bredt publikum. I boka forsøker jeg å vise at vikingtiden var en opplysningstid for Norge, da vi fikk de første byene, et effektivt skriftspråk, et pengevesen og ikke minst kristendommen.
Den viktigste byggesteinen
– Boka begynner med noen glimt av hvordan det så ute hjemme i Norge i vikingtiden. Hvordan levde våre forfedre? Det handler om gården som den viktigste byggesteinen i samfunnet, om familien, kvinner og barns stilling, tinget og skikkene. Etter hvert blir vi med vikingene ut i verden på røvertokt, handelsreiser og på oppdagelsesferder til Grønland og Amerika.
– Etter arbeidet med de fem bøkene i «Den siste vikingkongen» har jeg brukbar oversikt over stoffet. Men alt er likevel er dobbeltsjekket. Jeg er dessuten så heldig at en av Norges fremste forskere på vikingtiden, professor Jon Vidar Sigurdsson, har lest manus. Jeg har også sjekket deler av teksten med andre eksperter. Med nye arkeologiske teknikker vinner vi stadig ny kunnskap om vikingtiden og det er derfor viktig å sette seg inn i det absolutt siste av forskning.
Relativt fredelig
– I arbeidet med vikingtiden har det slått meg hvor sterk stilling kvinnene hadde. Kvinner kunne bekle alle roller i vikingsamfunnet, også som høvdinger og fremtredende krigere. Det er Osebergdronningen og krigerkvinnen fra Birka, slående eksempler på. Kvinneundertrykkingen kommer med kirkens økende makt gjennom middelalderen og vi må helt opp til våre egne dager før kvinner igjen står så sterkt som de gjorde i vikingtiden.
– At alt var så sterkt voldelig er en misforståelse. Hjemme i Norge var vikingtiden en relativt fredelig periode målt mot samtiden. Fred hjemme var en forutsetning for at vikingene kunne reise ut. Og heller ikke ute bør vektleggingen av vold overdrives. Vikingene gikk ganske raskt fra å være overfallsmenn til å bli handelsmenn og flere steder kolonister, som ble integrert i de områdene de erobret. Den etterfølgende korsfarertiden er langt mer voldelig med flere eksempler på folkemord i religionens navn.
Ny lærdom
– Det er alltid hyggelig at folk som har lest bøkene mine sier at de ble berørt av dem eller lærte noe.
– Jeg håper at boka når mange. En drømmeleser må vel være en som ikke er stappfull av kunnskap om vikingtiden i utgangspunktet og som dermed får mye ny lærdom av å lese Vikingtiden på 200 sider.
Ulike ideer
– I øyeblikket har jeg tre ganske ulike ideer foran meg på skrivebordet. Alle er i sjangeren historisk spenning, men det er likevel et valgets kval. Jeg har gitt meg selv sommeren til å ta en avgjørelse, så til høsten er jeg i gang igjen.
– Det meste som er kommet av nye vikingbøker omhandler kjente personer, gjerne konger, fra vikingtiden, eller særtrekk som våpen, skip, reiser osv. Vikingtiden på 200 sider forsøker å gi en bred innføring i perioden. Jeg gir også noen anbefalinger om videre lesning for dem som vil trenge dypere ned i stoffet.