Vi har lest! …

MED SAMMENRASKET BOK: Jan Thomas. (Foto: Gulosten / Wikimedia Commons)

… Jan Thomas’ selvbiografi nummer to. For at du skal slippe.

Hui, som den nye, folkelige Jan Thomas er på offensiven.

Podkasten han har sammen med Einar Tørnquist, «Jan Thomas og Einar blir venner», har introdusert frisøren/modellen/stylisten/influenseren/Hollywood-ekspatrioten i et nytt markedssegment: Vanlige folk som ikke leser Se og Hør. Nå jobber A/S Jan Thomas overtid for å mette hungeren denne demografien måtte ha.

På vårparten søkte han etter sin drømmeprins i et sympatisk «reality»-program på TVNorge. Siden da har det kommet to popsingler – den ene et forsøk på å få en sommerslager, den andre en slags trailer for denne boken (folk i influenserbransjen kan alt om synergieffekter). Felles for disse produktene er at han med fordel kunne skyndet seg saktere, eller – om vi ser bort fra TV-programmet – like gjerne latt være.

Hundrevis av klikksaker


Jan Thomas (skrevet i samarbeid med Kjartan Brügger Bjånesøy):
Jeg har levd!

Sakprosa
Pilar
187 sider

Jeg har levd! – boken – har i utgangspunktet et par solide handikap. Det første er at Jan Thomas har gitt ut selvbiografi tidligere, nærmere bestemt My Way (Aschehoug, 2010), skrevet sammen med Anne-Karine Strøm). Det andre er at det etter mange TV- og podkast-timer, utallige feature-portretter i lørdagsbilagene og hundrevis av klikksaker i nettavisene, ikke er så mye mer å være nysgjerrig på.

Vi vet at han hadde et varmt forhold til moren (som er død) og et tilsvarende vanskelig et til faren (som lever). Vi vet at han lider av sosial angst. Vi vet at han levde i 15+ år i Hollywood før han vendte tilbake til steinrøys og jantelov, og at dette, sett med provinsielle norske øyne, liksom skal være en bedrift i seg selv.

Kylling-smoothie

Så skal det sies at vi ikke vet all verden om hva han gjorde «over there», bortsett fra å jobbe som dragartist og kvinnelig(!) modell. Det gjør vi heller ikke etter Jeg har levd!.

Vi vet at det «koster å se ut som [Jan Thomas] gjør», og at han i en periode lot seg friste til å fikse på formen og formene ved å innta anabole steroider. Vi vet også at han ikke holder på sånn lenger – han har kuttet ut Restylane og botox også, sier han. I 2020 sliter han på helsestudioet uten å jukse, og drikker smoothies med kylling (æsj!) for å få i seg proteiner.

Porno mot spøkelser

Det vi kanskje ikke vet, er dette: Han har hatt samtaler med et TV-produksjonsselskap om en serie der han vil glede tiggere på gaten ved å klippe dem (slik at de kan få seg en jobb?). Denne er det «dessverre» ikke blitt noe av foreløpig.

Mer: Jan Thomas føler en dragning mot Lilli Bendriss, og det har hendt at han har satt på pornofilmer for å jage bort spøkelser. Ja, Jan Thomas slår i det hele tatt et solid slag for pornografi, i hvert fall i de tilfellene der det beste – sex – ikke er tilgjengelig. «Det blir en del kliss som jeg holder på», skriver han. «Jeg ser så mye porno at jeg kan flere filmer utenat, skuespillerne blir som gamle kjenninger». Han vet ikke om noe som er mer frustrerende enn dårlig internett på reiser. Da hender det nemlig at favorittfilmene henger seg opp.

Perfekt avføring

I tillegg til å fortelle oss alt vi vet én gang til, tar Jeg har levd! sikte på å være en slags semi-selvhjelpsbok. Innholdet på dette feltet kan destilleres ned til det følgende: «Ikke gi opp, også du kan bli som Jan Thomas».

«Det kommer alltid bedre dager», skriver han på side 34. «Du må bare løfte blikket og finne tilbake til ditt riktige spor». Han vil ha «potensielle problemer ut av verden så fort som mulig», og synes at en «perfekt avføring er en super start på dagen». Du bør velge riktig undertøy, og kjøpe én BH til tusen kroner snarere enn to á fem hundre.

«Annerledes er bra», heter et altfor kort kapittel, som handler om vennen Ari Behn. Videre: «Du må ha en indre drive, og vite hva du vil!». «Hardt arbeid lønner seg», men vær også klar over at «Det lønner seg å være pen».

Sammenrasket og uredigert

Jeg har levd!, ført i pennen av den dyktige sakprosaforfatteren og helgebilag-journalisten Kjartan Brügger Bjånesøy, føles sammenrasket og uredigert.

Det virker som om journalisten har fått fem minutter her og der av frisøren/modellen/stylisten/influenseren/Hollywood-ekspatriotens dyrebare tid – mellom slagene, liksom – og nøyd seg med å skrive ut strøtankene rett fra intervjuteipen, uten å bry seg med jåleri som komposisjon og kronologi.

Resultatet har lite for seg. Og for å parafrasere Groucho Marx: Ikke bare er Jeg har levd! svak. Den er en tynn som en flis også.

MORTEN STÅLE NILSEN

 

 

-- annonse --