– Velkommen til feiringen av en 50-åring vi alle har et nært forhold til, sier Ragnfrid Trohaug og innleder samtalen som markerer at det er 50 år siden første bok om Albert Åberg ble utgitt.
I år er det 50 år siden God natt, Alfons Åberg ble utgitt på det svenske forlaget Rabén & Sjögren. Siden fulgte forfatteren Gunilla Bergström opp med tjuefem bøker om Alfons, eller Albert som han heter på norsk. Bøkene er oversatt til rundt tredve språk, og solgt i ni millioner eksemplarer over hele verden.
50-års mystikk
Jubilanten feires med kaffe, kaker og panelsamtale på den svenske ambassaden i Oslo torsdag morgen.
I panelet sitter litteraturkritiker i Morgenbladet Bernhard Ellefsen, Venstre-politiker Abid Raja, og forfatter og skuespiller Gudny Ingebjørg Hagen.
Forlagssjef for barne- og ungdomslitteratur i Cappelen Damm, Ragnfrid Trohaug, leder samtalen. Hun spør: – Hva gjør Albert Åberg så slitesterk?
– Det fortalte og det ufortalte, svarer Gudny Ingebjørg Hagen. Hagen medvirket i flere Åberg-forestillinger i teatergruppa Visvas på 70- og 80-tallet, og kjenner tekstene godt.
– Magien og mystikken i Albert Åberg-universet ligger i den økonomiske måten Gunilla Bergström skriver på, fortsetter hun, – det er mye Bergström ikke forteller, for eksempel hvor mammaen til Albert er. Det gjør at vi som lesere får være med på fortellingen. Mammaen til Albert er der vi som lesere trenger at hun er.
Kritiker i Morgenbladet, Bernhard Ellefsen, har blitt kjent med bøkene flere ganger. Først som barn, så som far og til slutt som kritiker. Det siste møtet har bøkene tålt godt, sier han. Han kaller Albert-universet for «realisme i sin reneste form», og snakker om tegningene i bøkene som – i tråd med det Hagen sier – er sparsommelige, det er mye som ikke vises.
– Det er så lite som er med, sier han, ofte bare en kjøkkenbenk eller en fillerye.
Litteraturkritikeren kaller stilen «ekspresjonistisk», et kunstuttrykk han likte godt som barn og fortsatt setter pris på i dag.
Alminnelig
Ellefsen tror at grunnen til at vi fortsatt leser bøkene om Albert Åberg er fordi han er «påfallende alminnelig».
– Albert Åberg er gutten uten egenskaper. Han er påfallende alminnelig, han er et lerret som man kan speile seg selv i som barn, sier Ellefsen.
Tidligere kulturminister Abid Rajas første møte med Albert var gjennom biblioteksbussen som kom kjørende til drabantbyen der han vokste opp. Raja er enig med Ellefsen om at Alberts normalitet har gjort ham slitesterk:
– Albert er en vanlig gutt, han er ingen superhelt, sier han. Men det er likevel ikke alt ved Albert som var alminnelig for Raja som barn.
– Da jeg leste om Albert sin far og han av og til ble streng, tenkte jeg at «nå kommer straffen», men den kom ikke, sier Raja.
Raja forteller om en scene fra en av bøkene der pappa Åberg blir streng og later som han skal straffe sønnen. – Jeg, som selv vokste opp med vold i hjemmet, tenkte «nå kommer den voldelige faren», men han kom aldri, han bare tulla, sier Raja.
Trohaug tilføyer at det er noe av det viktigste ved litteraturen, nettopp at den viser oss hvordan ting kan være.
En karakter for livet
– Vi må ikke glemme det barnlige blikket, sier Raja, – Når vi blir voksne skal vi lese voksenbøker og være intellektuelle, men vi må ikke glemme hvor det starter. Vi må huske at Albert Åberg ikke bare er barnebøker, men en karakter som er med oss hele livet.
Raja har selv fortsatt å lese Albert-bøkene, karakteren har fulgt ham hele veien og han ser på Albert Åberg som en venn.
– Vi leser bøkene som barn, og når vi blir voksne leser vi dem for våre barn, og kanskje barnebarn etterhvert, sier han, før han runder av med et smil: – Hvis man leser Albert Åberg litt for lenge blir man kanskje kulturminister en dag.
