– Ungdom mangler et godt nok sakprosatilbud

Informasjonsansvarlig og prosjektleder i Foreningen !les, Ole Ivar Burås Storø (Foto: Kristin Strøm)

– Barn og unge trenger historier fra virkeligheten. Staten og forlagene må ta et større ansvar for at bøkene blir laget og gjort tilgjengelige for unge lesere i hele landet, skriver Ole I.B. Storø fra Foreningen !les.

Debatten om sakprosa for barn og unge rører på seg igjen. Foreningen !les har i lang tid vært opptatt av å forbedre sakprosatilbudet til unge lesere, og etablerte blant annet Faktafyk for over ti år siden. Tiltaket har vært en suksess og formidlet sakprosabøker og dybdeartikler til flere hundretusen ungdommer. Det er bekymringsfullt at et flertall av påmeldte bøker i innkjøpsordningen fikk avslag i den første runden i 2022, og Foreningen !les er på linje med NBU-leder Alexander Løken som sier til Bok365 at han «frykter disse magre innkjøpstallene vil føre til at forlagene ikke vil tørre å satse på sakprosa for barn».

Manglende tilbud for ungdom

Satsingen på sakprosa for barn og unge har vært svært varierende over lang tid, og det er særlig sakprosa for ungdom som har vært mangelfull. Der det florerer med faktabøker for barn og har vært en spennende utvikling innen sakprosa for voksne, har tilbudet til ungdom vært for ujevnt. Forfatter Anders Totland er inne på det samme i en sak på Bok365 den 7. september 2022: «I norsk offentlighet har det i årevis blitt klaget over at det kommer for lite ny sakprosa for ungdom. Det kommer mye for voksne, og ganske mye for barn. Men ungdom? Nesten ingenting», sier han. I samme sak siteres NFFO-leder Arne Vestbø: «Sakprosa for barn og unge er på mange måter en glemt sjanger, til tross for hvor viktig den er for utviklingen av barns kritiske tenkning og muligheten deres til å hente inn andre perspektiver enn det de får gjennom hverdagens mange informasjonskanaler. Det er viktig at både bransjen selv og myndighetene skjønner at dette må snakkes høyt om, og at det må tas aktive grep for at vi skal få mer og bedre sakprosa for barn og unge.»

Både Totland og Vestbø ser det vi i Foreningen !les også ser: Ungdom mangler et godt nok sakprosatilbud, og både forlag og staten må høyere opp i banen dersom det skal bli et skikkelig sakprosaløft for unge lesere.

Urolig tid

I 2014 utkom boka Den nye litterære bølgen av Jo Bech-Karlsen. I kjølvannet av utgivelsen uttalte den nå avdøde forfatteren til Klassekampen at «det ser ut til å være et voksende marked for denne typen virkelighetslitteratur, det finnes et sug etter noe som er ekte og genuint, og som også kan hjelpe oss med å orientere oss i en stadig mer kompleks og vanskelig verden». Åtte år senere er ikke dette suget etter noe ekte og genuint som kan orientere oss i en stadig mer kompleks verden blitt noe mindre. Tvert imot kan en hevde at behovet er enda større. Vi lever i en urolig tid med krig, sult, klimakrise, flyktningstrøm, økt fattigdom, pandemi, fake news og samfunnsmessig og politisk polarisering. For å nevne noe. Mediebildet er komplekst og til tider dystopisk. Sakprosaen kan være en viktig veileder – også for ungdom.

I Foreningen !les opplever vi at ungdom etterspør historier fra virkeligheten, og ønsker bøker som er troverdige, utfordrer og kan bidra til flere blikk på en stadig mer utfordrende verden. De vil ikke være navlebeskuende, men også tilegne seg mer kunnskap om verden utenfor Norge. Ungdom har med andre ord samme suget etter og behovet for orientering som voksne lesere.

Felles ansvar

Det skal sies at det de siste årene har utkommet flere gode sakprosautgivelser for ungdom, men tilbudet står ikke helt i stil med verken etterspørsel eller behov. Foreningen !les har engasjert seg i denne debatten tidligere, og da opplevde vi at forlagene skyldte på innkjøpsordningene som en årsak til at de ikke satset mer på sakprosa for ungdom, mens Kulturrådet på sin side mente at det var for få titler å kjøpe inn. Det kan virke som vi står på stedet hvil.

Med lave innkjøpstall er det en fare for at forlagene satser mindre på sakprosa, men det er viktig at forlagene og myndighetene går i dialog og ikke skylder på hverandre dersom unge lesere skal sikres kvalitet, bredde og dybde i utvalget av sakprosabøker. Forlagene må sammen med forfattere tørre å satse på sakprosabøker om ulike temaer, og staten må sørge for forutsigbare rammer som motiverer forlagene til å satse. Samtidig er det viktig at formidlere bruker sakprosa aktivt i møte med leserne og bidrar til at engasjementet vekkes og samtaler skapes.

Lese for å tenke

Den danske rapporten «Børn og unges læsning» (2021) viser at mange elever på mellomtrinnet leser fordi det er gøy, mens i ungdomsskolealder oppgir flere at de leser for å finne ut av ting og verdsetter dialogen med andre og den læringen og tenkingen som oppstår ved lesingen. Slike funn kan nok overføres til norske forhold, og sakprosa kan spille en viktig rolle for ungdom som vil lese for å opparbeide seg ny og mer kunnskap og samtale med andre om kunnskapen de tilegner seg gjennom bøkene. Slik kan en skape både engasjement for lesing og en arena for å diskutere aktuelle problemstillinger og temaer.

Regjeringen har lovet en ny leselyst-strategi. Foreløpig vet vi lite om hva den skal inneholde, men kulturminister Anette Trettebergstuen har flere ganger uttalt at gutter er en viktig målgruppe. Sakprosa kan være en viktig inngangsport for mange, og kan gjøres tilgjengelig og formidles på ulike måter og i ulike format. Her er det en glimrende mulighet til samspill mellom tekst, lyd og bilder. Sakprosa for ungdom bør derfor være en sentral del i den nye strategien og bidra til at unge lesere får formidlet nye fortellinger og mer kunnskap.

Ole I.B. Storø

Foreningen !les

 

 

0 Delinger