Nullet 70 prosent

Forfatter Anders Totland (Foto: Marius Knutsen)

Hele 26 av 38 påmeldte bøker i innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa for barn fikk avslag i den første runden i 2022. – Tankevekkende, sier NFFO.

– I norsk offentlighet har det i årevis blitt klaget over at det kommer for lite ny sakprosa for ungdom. Det kommer mye for voksne, og ganske mye for barn. Men ungdom? Nesten ingenting, sier Anders Totland.

Det er nettopp i denne sjangeren han skriver, og hittil har alle sakprosabøkene hans – fire for ungdom og en for voksne – blitt kjøpt inn til alle landets bibliotek. Til nå.

Han var nylig en av de mange forfatterne som ble «nullet», altså avslått, i innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa for barn. Men han var på ingen måter alene. Av de 38 påmeldte fikk 26 avslag. Det får flere til å reagere, blant andre Totland.

– Når jeg nå klager litt høylytt over systemet, er det fordi vi har et system som ikke fungerer. Om noen skriver en skjønnlitterær bok, blir boken automatisk kjøpt inn til alle landets bibliotek – så lenge den holder høy nok kvalitet. Slik er det ikke for sakprosa. Der er det et budsjett-tak som gjør at Kulturrådet bare kan kjøpe inn så og så mange titler hvert år. Dersom det blir skrevet flere gode bøker enn de har budsjett til, må de takke nei.

En glemt sjanger

– Det er svært tankevekkende at under en tredjedel av bøkene kjøpes inn. Vi har i utgangspunktet altfor lav produksjon av sakprosabøker for barn og unge på norsk, og dette gjør bare situasjonen verre. Hvordan skal vi få forfattere, forlag og bibliotek til å satse på denne sjangeren når Kulturrådets nåløye er så trangt?, sier NFFO-leder, Arne Vestbø.

Opplever dere at satsingen på feltet inneholder mer prat enn handling?

– Men det prates jo ikke noe særlig om dette, heller! Sakprosa for barn og unge er på mange måter en glemt sjanger, til tross for hvor viktig den er for utviklingen av barns kritiske tenkning og muligheten deres til å hente inn andre perspektiver enn det de får gjennom hverdagens mange informasjonskanaler. Det er viktig at både bransjen selv og myndighetene skjønner at dette må snakkes høyt om, og at det må tas aktive grep for at vi skal få mer og bedre sakprosa for barn og unge.

NFFO STARTET FORFATTERSKOLE: Anna Fiske var gjesteforeleser under det første skoleåret. (Foto: Ilja C. Hendel)

NFFO har selv satt i gang en egen skriveskole for forfattere som ønsker å skrive for målgruppen.

– Den ser vi bærer frukter allerede etter ett år. Men har vi sett noe lignende fra forlagene? Eller har bokhandlerne gått aktivt ut og sagt at denne høsten skal vi gjøre en ekstra innsats for å selge sakprosabøker til norske barn? Ikke som jeg vet, dessverre. Det er med andre ord ikke bare myndighetene som må skjerpe seg her.

Vi har full forståelse

– Det var dessverre kun mulig å kjøpe inn totalt 12 titler innenfor de budsjettmessige rammene for ordningen denne runden, sier seniorrådgiver Eli Solberg i Kulturrådet.

Noen forfattere hevder at det føles som «et lotteri» om de blir innkjøpt eller ikke i denne ordningen. Kan dere forstå denne følelsen?

HAR FORSTÅELSE: Eli Solberg (Foto: Kulturrådet)

– Vi har full forståelse for at det føles frustrerende ikke å få kjøpt inn bøkene, sier Solberg.

Hun påpeker at det eneste som kan bedre situasjonen i neste runde, er å få bevilget mer penger:

– Hvis budsjettrammene økes i tråd med Kulturrådets budsjettsøknader for de siste årene vil det være mulig å kjøpe inn flere titler.

Avsetningen for 2022 var totalt kr 6 425 000 og i tillegg kom kr 500 000 i stimuleringsmidler. Totalbeløpet kr 6 925 000 fordeles likt på årets to runder. Solberg sier videre at dette muliggjør innkjøp av samme antall titler til runde 2/2022, med frist 2. desember.

En fryktelig billig investering

– Et innkjøp fra Kulturrådet er svært viktig, både for forfatterøkonomien og for anerkjennelsen av arbeidet man har utført. Da sier det seg selv at det motsatte av innkjøp virker demotiverende, sier Vestbø.

Vestbø har forståelse for at forfatterne føler det som «et lotteri» om man blir kjøpt inn eller ei.

NFFO-LEDER: Arne Vestbø (Foto: Ilja C. Hendel)

– Jeg har tillit til at vurderingsutvalget i Kulturrådet gjør en grundig jobb, og har ingen tro på at møtene inneholder loddtrekninger av hvilke bøker som skal kjøpes inn. Men det er klart at når avslagsprosenten er så høy som den er nå, er det nødt til å være mange gode nok bøker som får nei. Og da føles det for mange som en tilfeldighet om man blir kjøpt inn eller ikke.

Hva tenker dere burde være løsningen på problemet? Burde man innføre en avkortning som tidligere, for å sikre at flere bøker blir tatt inn? 

– Avkortning vil aldri være en god løsning. Det enkleste er at kulturminister Trettebergstuen tilfører flere millioner friske kroner til ordningen, slik at norske barn og unge får lese originalskrevet sakprosa på norsk. Enkelt og greit, og en fryktelig billig investering i demokratiets framtid.

– Vi har et system som ikke fungerer

– For min del oppleves det ikke som et lotteri, men så lenge ordningen er så dårlig som den er, kjennes det likevel urimelig lite trygt å skrive i denne sjangeren. Og jeg har aldri lagt skjul på at jeg først og fremst skriver disse bøkene med mål om å nå unge lesere via landets bibliotek. Da visner motivasjonen fort når bøkene ikke finner veien dit, sier Totland.

Han understreker at det ikke er utvalget som er gjort i denne innkjøpsrunden han kritiserer.

Forfatter Anders Totland (Foto: Marius Knutsen)

– Det er mange gode bøker som har blitt kjøpt inn. Men i en situasjon der en samtidig klager over at det finnes for få bøker i denne sjangeren, er det rett og slett litt krise at mange gode bøker ikke blir kjøpt inn. Og dette er ikke noe vi kan ordne selv. Her snakker vi om den nasjonale kulturpolitikken, og strengt tatt er det politikerne på Stortinget og kulturministeren som må ta ansvar for å få på plass et system som bedre harmonerer med det reelle behovet i samfunnet, sier Totland.

Han har i ett innlegg på Facebook gitt uttrykk for samme mening, og har fått flere støtteerklæringer fra andre forfattere.

– Når jeg klager høylytt på internett, er det altså ikke fordi jeg mener det er synd på meg i denne situasjonen. Fire av fem innkjøpte titler er slettes ikke dårlig med dagens ordning. Men vi har et system som ikke fungerer. Og det må noen gjøre noe med. Og for hver gang noen setter fingeren på problemet, tror jeg sjansene for at det vil bli bedring, øker. Derfor klager jeg med utestemme.