Krimforfatter Hanne Kristin Rohde tåler annet enn sydentemperaturer i sin norske sommerferie og blir intenst lykkelig av veikantene.
– Hvor tilbringer du ferien?
– Ved Mølen i Vestfold, mitt sommerparadis. Aldri til syden i sommermånedene. Det er umulig for meg å reise fra lyset vi har her.
– Har noen ferieplaner blitt endret på grunn av corona-pandemien?
– Faktisk ikke.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
– Litt sol, (en ullgenser tar ikke feriegleden fra meg), bøker, familie, og lange gå-turer. Morgenyoga ute til fuglesang og myke kattepoter. Tankespinn omkring nye bokprosjekter over en cappuccino på Det Gule Galleriet i Stavern. Og ikke minst så langsom tid at rusleturen til postkassen, med markblomstene lysende i veigrøfta, i seg selv er intens sommerlykke.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
–Jeg må nevne to: Lars Myttings Svøm med dem som drukner, leste jeg nå i ferien. En vidunderlig bok som grep meg fra første side. Litt tidligere i år leste jeg på nytt boka Il sogno della macchina da cucire av Bianca Pitzorno, en bok om kvinner, slit og samhold som jeg aldri blir ferdig med fordi den inneholder en kraft jeg ikke har opplevd i bokform tidligere. I disse dager starter jeg på Søsterklokkene av Lars Mytting, og gleder meg vilt til kveldsstunder ute i hengekøya med god norsk stemning akkompagnert av fuglesang og en brukerdose snop.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
– Grillet laks med nypoteter og smør.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
– Jeg ville invitert Siska Tovey, som siden 1994 sammen med Alan Sheets la grunnlaget for New Equations Organization da de oppdaget at hvert menneskes sjel er fysisk manifesterbar. Hennes stødige utholdenhet i en verden som blir stadig smalere, og med forskning på et felt som er utenfor tradisjonell vitenskaps aksepterte interessefelt, gjør henne til en av verdens viktigste kvinner.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
– Akkurat i år ville jeg gitt en diger blomst til Kine hos Norli Brønnøysund som har fartet distriktet rundt og svart på utallige sms’er om lokale forhold som dukker opp i min neste ungdomskrim Kodemysteriet, bok nummer 5 i Blålys- serien.
– … og hvem ville du gitt en brennmanet?
– Alle som offentlig omtaler andre menneskers (ånds)arbeid på en unødig lite dannet måte.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
– Jeg ville tatt fram forstørrelsesglasset slik at jeg var helt sikker på at jeg så konsekvensene for forfattere gjennom kriser som pandemier. Jeg ville tatt inn over meg at dagens trygderegler ikke tillater en forfatter å søke dagpenger og samtidig skrive på neste bok. At arbeid, uavhengig av om det er inntektsbringende, er å anse som arbeid og at du kan bli domfelt til ubetinget fengsel om du søker dagpenger samtidig. Et faktum som innebærer stor økonomisk usikkerhet ved at vi må stole på at bøkene som allerede er i butikkene selger, og at bøkene vi jobber på vil selge. Som kulturminister ville jeg, i lys av Covid19-situasjonen, sett på en formulering som kunne sikret en viss inntekt uten at denne yrkesgruppen risikerer straffeforfølgelse for å få hverdagen til å gå rundt.
– Hva savner du mest i disse corona-tider?
– Å stå på en scene og holde foredrag.
– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg? (Og hva ville du ha svart?)
– Tja, det er jo mangt jeg kunne avslørt, men for å være litt frimodig og bringe fram feriesmilet, ihvertfall hos meg selv: «Når tror du at du blir verdenskjent?» Svar: Forhåpentligvis før jeg dør!
