Forfatter Camilla Bøksle ble tidligere i år tildelt Sørlandets litteraturpris. Da passer det fint at hun skal tilbringe ferien på nettopp Sørlandet. Her krysser hun fingrene for regn.
– Hvor tilbringer du ferien?
– Jeg tilbringer ferien min på Sørlandet, ude i havgabet, på samme sted og på cirka samme måte som jeg har gjort siden jeg ble født. Spiller spill med ufullstendige kortstokker og bader morgenbad.
– Har noen ferieplaner blitt endret på grunn av corona-pandemien?
– Ingen ferieplaner er endret. Vi bor på en øy for tiden, både sommer og vinter og ser ingen grunn til å flytte oss, selv om sommeren kommer. Så det er ikke særlig synd på meg.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
– Jeg har overhodet ingen kriterier for hva som er en god sommer. Jeg synes det blir alt for mye jag etter det gode været. Jeg liker når det regner om sommeren. Da er det ro. Sant å si er jeg egentlig et høst og vintermenneske, som ser på sommeren mest som en jobb, med enkelte blaff av gode stunder. Helst i skyggen, sammen med folk jeg setter pris på å være sammen med. Det hyggeligste er at de voksne barna våre kommer hjem.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
– I år ble jeg hektet på Ferrante etter at jeg fant den første boken i Napolikvartetten på en brukthandel. Da måtte jeg lese alt. I sommer ligger Kokebjørn og venter på meg. Dessuten skal jeg gjennom mye Sigrid Undset-bøker i sommer. Gleder meg til gjensynet!
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
– Hvis jeg slipper å lage mat selv, kan hva som helst stå på bordet i sommer. Blir kjempeglad for hva som helst og en kald Farris. Under en parasoll.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
– Hvem ville jeg hatt til bords. Hm. Det måtte bli Agnes Ravatn kanskje? Jeg hørte et intervju med henne i vinter og tenkte åj! Hun er jo meg! Hun kunne jeg tenke meg å bli kjent med. Det var en veldig morsom samtale, men ut fra det jeg hørte er hun like sosialt unnvikende som meg selv, så det spørs om det hadde blitt noe av.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
– En stor, flott blomster-bukett måtte overleveres til Ingvild Herzog og forfattersentrum. Makan til forening som jobber for sine medlemmer skal du lete lenge etter.
– … og hvem ville du gitt en brennmanet?
– Jeg ville ikke tørt å dele ut brennmaneter til noen. Jeg er så konfliktsky at jeg hadde nok aldri klart å stå for og gjennomføre en sånn overrekking.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
– Jeg er veldig glad, og Norge skal være glad, for at jeg aldri, aldri er nødt til å ta på meg jobben som kulturminister. Men om jeg måtte, ville jeg definitivt nedprioritert fotball. Der ser du, allerede der blir det bråk.
– Hva savner du mest i disse corona-tider?
– Jeg personlig savner ingenting i denne koronatiden. Mitt liv har ikke endret seg noe særlig. Om noe, har den begrenset meg såpass at jeg har fått enda bedre tid til det jeg aller helst vil, å skrive
– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg? (Og hva ville du ha svart?)
– Jeg vet ikke, du kunne kanskje spurt hvilken måned jeg liker best siden jeg høres så negativ ut til sommeren? Da ville jeg svart november. Den mørke, kalde, dype tiden. Den liker jeg. Da blomstrer jeg. Da kan jeg til og med finne på å invitere til et måltid mat.
