- Samarbeid med tyskerne var uunngåelig, sier Berit Nøkleby. Hun er aktuell med "Hitlers Norge", hvor okkupasjonsårene er sett fra tysk side.
Bøker om okkupasjonsårene preget boklistene hvert år, og interessen virker ikke å avta. Stordelen av bøkene om de norske okkupasjonsårene omhandler den norske siden av okkupasjonen, men forholdsvis lite er skrevet om okkupasjonsmakten.
Berit Nøkleby ser okkupasjonsårene gjennom øynene til de tyske okkupasjonene. Den tyske okkupasjonen varte i fem år. Invasjonen av både Norge og Danmark var langt på vei improvisert, og nært ved å mislykkes. I Hitlers Norge gjennomgår og skildrer tyskernes bevegelser i landet, deres planer, deres opphold og strategier for å innta og beholde makten i Norge.
Berit Nøkleby (f. 1939) er forfatter, historiker og spesialist på Norge under okkupasjonen 1940-45. Hun har blant annet skrevet biografier om nazistene Karl A. Marthinsen og Josef Terboven, og to av bindene i serien Norge i krig.
Navn: Berit Nøkleby
Aktuell med: Hitlers Norge. Okkupasjonsmakten 1940-1945 (Cappelen Damm)
Hvorfor valgte du å skrive akkurat denne boken?
Mye er skrevet om krigen, men forholdsvis lite om okkupasjonsmakten. Selv har jeg blant annet skrevet en biografi om Josef Terboven, og en bok om Gestapo. Nå ville jeg ta for meg hele systemet – okkupasjonsmakten gjennom fem år.
Hva var Hitlers langsiktige plan med okkupasjonen av Norge?
Hitler bestemte seg nokså raskt for å erobre Norge, uten egentlig å ha noen fast plan for hva han skulle gjøre med landet. Men han sa tidlig at han ikke ville gi slipp på det igjen. Norge ville blitt en del av hans Neuropa, et germansk-dominert nazidiktatur.
Boken ser på okkupasjonsårene gjennom øynene til okkupasjonsmakten. I hvor stor grad forandres historiefremstillingen når du endrer synspunkt på disse fem årene?
Rapporter fra Wehrmachts styre i Norge levendegjør vanskelighetene for de store troppestyrkene i et langstrakt og grisgrendt land, med nordområder utenfor de fleste Europa-kart. Allerede under angrepet måtte tyskerne sette inn flere styrker enn de opprinnelig hadde tenkt, og mangelen på arbeidskraft, både militær og sivil, ble bare verre med årene. Det gjorde at selv om det samme antall divisjoner – ca. 12 – sto i landet under mesteparten av krigen, ble de tappet for visse avdelinger og trenede soldater. Mot slutten befant Wehrmacht i Norge seg som på en isolert øy, der eneste vei hjem til Tyskland gikk sjøveien. Det eneste Norge virkelig hadde bidratt til den tyske krigføringen med, var fisk!
Okkupasjonen var ikke ønsket av det store samfunnslag, men samtidig var det flere som valgte å samarbeide med okkupasjonsmakten. Gjorde dette okkupasjonen lettere for tyskerne?
Det er en illusjon å tro at man kunne unngå å samarbeide med okkupasjonsmakten. Også under krigen var Norge i stor grad avhengig av tilførsler utenfra, særlig drivstoff og matvarer. Et visst samarbeid mellom okkupanten og norske myndigheter var derfor nødvendig. Men tyskerne var fullstendig klar over at folkestemningen var mot dem, og at folk flest var engelskvennlig innstilt.
Hvordan opplevde den jevne nordmann de fem okkupasjonsårene?
Det finnes ikke noe fasitsvar på det. Okkupasjonen traff forskjellig, alt etter hvem man var, hvor man bodde, hvem man var i familie med. I noen deler av landet ble det store ødeleggelser, andre steder var det nokså fredelig. Men for alle var usikkerheten stor, det var lite mat og mangel på en mengde varer. I tillegg kom engstelsen for de mange som seilte i utenriksfart, og for dem som ble arrestert.
Mange sier at alt er sagt og skrevet om krigen – hva sier du til dette?
Arbeidet med denne boken har iallfall lært meg mye jeg ikke visste fra før – og at det finnes mer!
Tre egne favoritt dokumentarbøker som du vil anbefale videre?
Det finnes en mengde gode dokumentarbøker om krigen, men jeg har vesentlig benyttet originalkilder. Når jeg vil slappe av, velger jeg helst noe helt annet – sist Jakten på Sigurd Jorsalfare, av Øystein Morten. Den var bra!
