– Tove er min matriark!

FRAMSNAKKER: Kjersti Instefjord.

FRAMSNAKKING: Kjersti Instefjord vil ta deg med til hunder, kråker og elefanter.

Vår Framsnakker-spalte står med nesetippen på målsnøret. I denne spalten utfordrer vi en rekke forlagsfolk til A) å løfte frem en bok fra eget forlag (og kun én) som ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener, og B) å velge en bok fra et konkurrerende forlag. Med ymse etternølere og innhoppere i spalten, er ikke alltid lett å få kabalen til å gå opp. Derfor blir Oktobers seniorredaktør Kjersti Instefjord sannelig vår framsnakker nummer to for dagen.

Fascinasjon og lengsel

Vi begynner tradisjonen tro med egen bokhylle:

Jeg velger meg Nordens elefanter og andre bekjente av Tove Nilsen, som er en samling utrolig fine fortellinger om dyr, utløst av en venns påstand om at alle mennesker elsker å se ville dyr i fangenskap. På tross av dette mørke utgangspunktet, blir jeg så oppløftet av å lese Toves fortellinger. Hun går inn i sin egen fascinasjon for og lengsel etter dyr, og forsker i hva dette forholdet er, om hunder og kråker og elefanter. Et sted i boka skriver hun om elefantenes matriark, og da jeg leste det, slo denne tanken ned: Å ja, Tove er min matriark! Den måten å skrive på, å tenke på, å være i litteraturen og livet på, føler jeg en instinktiv tilhørighet til.

Hørbar litteratur

På sett og vis blir det to ganger hjemmebane-anbefalinger fra Kjersti Instefjord:

– Jeg må trekke fram en bok jeg har et sterkt forhold til! Det er Fra lydsporet til den endeløse endetiden – Essays om musikk, skrevet av Tore Stavlund, (Absolutt Forlag, 2022) som for øvrig er mannen min, så jeg er fullstendig inhabil her! Han har en egen evne til å skrive om musikk slik at den på en måte blir hørbar, auditiv, på et vis, og han deler sin lytteropplevelse med leseren med perspektivrike betraktninger om vår tid, for eksempel skriver han om spillet rundt konsertarrangementet til Bon Jovi i Moskva 1989, rett før det sovjetiske sammenbruddet. Interessante, perspektivrike essays om musikk, ikke kun som adspredelse og underholdning, men nesten som del av samfunnet vårt, integrert i livene våre. Anbefales!